[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Nå er det vel nettop det endel av oss mener, at disse vesnene trengs for å få verden til å henge sammen.

Sånn litt på siden syns jeg det er utrolig trist hvis det vi vet i dag er alt. Vi har oppdaget alt, det finnes ikke noe mer. Vi kan alt, vet alt, og har dokumentert alt.
Heldigvis har noen tenkt utenfor boksen de gangene man har ment det tidligere. I middelalderen var det en vanlig oppfatning at da visste man det man trengte å vite, man hadde tegnet kart over det man anså som relevante områder (sentrale Europa), og mente det ikke kunne være så veldig mye mer det var verdt å kjenne til eller bruke tid på....

Og skal vedde på at han første som prøvde å foreslå å flette sammen noe gress for å komme utpå vannet og undersøke fikk "litt" pes fra sine samtidige! Det stod sikkert 250 stk rundt og ropte " Erru helt teit eller, det finnes ikke noe der vel! Se, det er blankt og vått! Ikke ment for oss!"
Helt til han kom hjem med en fisk....

Godt poeng, heldigvis har vi forstatt elementærfysikk (kvantefysikk, strengteori, M-teori, osv.) som er spennende områder vi bare såvidt begynner å forstå. Vi har også endel jobb igjen før vi forstår DNA og RNA 100%, men vi har allerede designet våre egne helt syntetiske livsformer, så jobben pågår der også. Hva med utforskning av rommet? Det er nesten uungåelig at det finnes levende verdener andre steder og det ville jo gitt oss en vanvittig ny kilde med informasjon. Fler-dimensjonell matematikk (i forbindelse med strengteori ol.) er et felt det forskes på. Nanoteknologi, deriblant nanomedisin er også svært spennende og lovende forskningsfelt.

Vi er nok langt fra å forstå og dokumentere alt, men så langt har vi gode beskrivende "lover" for så godt som alt som skjer (og med "skjer" ekskluderer jeg selvsagt det folk subjektivt sier skjer i hodene deres, enten det måtte vise seg å være réelt eller ikke). Det er mye spennende igjen å oppdage her i den kjedelige, fysiske verden!