[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Dersom det å etterstrebe en atletisk, sunn kropp eller høye idrettsprestasjoner fører til spisevegring.. vel, hvilke mål i livet er da trygge å strebe etter og samtidig verdt å oppnå*?

Spisevegring er vel i aller høyeste grad utbredt innen idretten! Forøvrig var det ikke først og fremst anorexia jeg siktet til i den linken, men vel så mye de to som kom under; Megarexi og ortorexi.

Sitat:

Megarexi
Dette er en relativt ny "oppdagelse" og beskriver oftest unge menns behov av å føle seg store og sterke. Individet oppfatter seg selv som liten og utrent og har et forvrengt syn på sin egen fysikk.
Som resultat av dette er det i mange tilfeller en kort vei til bruk av lovlige og ulovlige preparater og unormale treningsdoser, både i intensitet og varighet.
Det er lurt å tenke på om de som er i ubalanse med forholdet til mat, kan være i stor ubalanse i mengder av både makro og mikronæringsstoffer.
Ortoreksi
Har man ortoreksi, så er man sykelig opptatt av å leve sunt. Man er så opptatt med dette at man bruker det til å dekke følelsesmessige vansker. Dette går utover livskvaliteten.
Det er bra å spise sunt og å være opptatt av helsa. Men noen blir så fokuserte på det å være sunn at det blir en besettelse. Disse vil gjerne oppnå motsatte effekt - det kan bli svært usunt, som i verste fall kan resultere i døden.

Forøvrig er de fleste som får spiseforstyrrelser friske, oppegående og ressusterke ungdommer (og voksne). Som finner ut at de kan pusje seg litt lenger, nå det målet litt raskere, løpe en runde ekstra. Ta litt pulver eller piller....