[Carisma]

Jeg vokste opp i barndomshjemmet til min bestefar og hans brødre. Da broren hans døde våknet jeg noen minutter på syv om morgenen med følelsen av at noe var galt. Jeg gikk rundt i huset og sjekket, men kunne ikke finne noe. Likevel hadde jeg denne rare, tomme følelsen. La meg til å sove igjen, og ble vekket en time senere av faren min med beskjed om at onkelen hans døde rett før sju på morgenen.... Jeg vet at han var "hjemmom" og tok farvel med barndommen før han gikk videre. En veldig spesiell opplevelse, men ikke skummel på noe vis. Hadde ikke noe spesielt sterkt forhold til denne grandonkelen, så det var da jeg skjønte at jeg var mer åpen enn andre. (Og foreldrene min begynte å lure på om jeg kanskje hadde hatt ett poeng med at det var noen som vekket meg hele tida på det gamle rommet mitt, så jeg tilslutt måtte flytte ut av det... )

Forøvrig har jo selv seriøse romforskere og fysikere åpnet for muligheten for at det finnes (noen har sågar sagt det er umulig om det ikke finnes) flere paralelle dimensjoner til vår egen.