[Photobscura]

Jeg er nok litt som Cherry, tidvis, og ser på mat stort sett som næring. Faktsk har det vært litt praktisk for meg, for før var jeg innmari dårlig på å spise, og kunne svime rundt med blodsukkeret nedi anklene i evigheter, mens nå kjenner jeg kroppen min på en helt annen måte, og prøver å behandle den bra ved å gi den mat når den trenger det. Så jeg har redefinert mat på en måte. Klart, i perioder smaker maten meg veldig bra (stort sett når jeg slipper å lage den selv ), men hele dette ''næringsvettet'' har fått såpass plass at jeg fortsatt sjelden spiser mer, eller mindre, enn det jeg trenger . Så, det behøver ikke å være trist i det hele tatt! Det er mange andre ting i livet som gir meg kos og glede enn mat!