[christine76]

Dette er forsåvidt ganske interessant. Jeg har slanket meg flere ganger før, men jeg har også flere ganger kommet med erkjennelsen av at om det å bære normalvektig betyr at jeg resten av livet må holde meg unna .... (sett inn det som passer) så kan det bare være med hele greien. Jeg ville heller være "lykkelig" og feit enn "ulykkelig" og tynn. Det sier kanskje noe om hvor usunt forhold til mat jeg har hatt.

"Heldigvis" så fikk jeg i vinter så store helsemessige problemer på grunn av vekten at fordelene med å gå ned i vekt endelig oppveide ulempene ved det. Ellers hadde jeg nok fortsatt oppover er jeg redd for. Og takket være den skremselen og oppdagelsen av lavkarbo er jeg nå for første gang innstilt på å begrense kostholdet mitt resten av livet for å kunne ha bedre helse.

Men ja, bortsettfra dem som har noe medisinsk som gjør at de ikke tåler visse typer mat, så er det mye om man har vilje til å ofre noe som avgjør om man klarer å gå ned i vekt eller ikke. Men det som er så viktig å huske på et at forskjellige ofre ikke er like enkle eller vanskelige å gjøre fra person til person. Hadde du spurt meg for et år siden ville jeg nok sagt meg villig til å amputere et par fingre fremfor å aldri mer skulle spise smågodt, og da er jo å være overvektig et ganske lite offer i forhold. Og det høres nok ganske absurd ut for noen som har et annerledes forhold til mat.