[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Kan vel også kanskje tenkes at du ikke har verdens beste insulinfølsomhet, som vil føre til at du har mer insulin i blodet enn andre kanskje har, selv gitt samme mengden karbohydrater. Høyere insulin-nivå medfører større sjanse for at fettcellene får nok energi tilført til å balansere energien de kvitter seg med, og insulin blokkerer også effekten av glukagon (hormonet som er vitalt for fettvektnedgang).

Sorry, jeg kunne ikke dy meg, selv om du sa deg ferdig med diskusjonen (og, ja, jeg tror nok at en større frokost kan hjelpe godt på!).
Jeg sterer denne delen av innegget til Plastbox, fordi jeg faktsk tror det er et stort poeng her.
Jeg hadde et platå som varte og rakk i tre år før jeg kom over en fanastisk (og lavkarboorientert) spesialist, fikk påvist at min insulinresistens overhodet ikke var borte, jeg holdt den kun i sjakk.
De gangene jeg kikka på kaloritallet så lå det gjerne på pluss minus 2500 som nok var langt over mitt vedliksholdsnivå, dersom det da finnes et sånt et. Jeg ble gjerne fort sulten, og det var tidvis utrolig ubehagelig, samt at det å ved et uhell få i seg noe med mer karber enn en løk fikk det til å gå trill rundt for meg, sånn dødsangstaktig.
Jeg måtte følge en ytterste konsekvens, ettersom blodsukkeret mitt var så fint som helst, men insulinet mitt holdt seg godt og langt ute i ytterpunktene.
Nå har jeg gått på metformin (diamedisin som også brukes mot insulinresistens) i åtte måneder, og da jeg fikk tilvent meg dem, så har jeg siden februar gått ned nesten ti kg, jeg klarer meg fint på 1400-1800 kcal ca på dagen, om jeg er moderat aktv, og jeg dør ikke om jeg skulle finne på å spise en håndfull jordbær .

Måtte bare dele dette med det, da det dessverre finnes enkelte av oss som er så innmari insulinresistente at lavkarbo i så måte kun holder det i sjakk (men takk og pris for det, altså).