[aliasdictus]

Jeg er veldig enig.
Jeg er på en måte prinsipielt i mot å prøve å få ting til gjennom viljestyrke. Eller, ikke viljestyrke i seg selv, men viljestyrke som settes inn MOT noe, for å få til noe. Det enkleste eksemplet er vel det å prøve å gå ned i vekt på et høykarbokosthold, hvor man må bruke viljen mot sulten. Kanskje enkelte kan klare det, men jeg vil tippe at det uansett ikke er noe kjekt. Å kjempe mot noe innebærer i mine øyne rigiditet, fasthet, stahet, stress og så videre. Et annet eksempel er uttrykket å kjempe mot en sykdom. "Han tapte kampen mot kreften" eller slik ting er vanlige å si. Det jeg prøver å knote frem er at jeg synes at dette fokuset på viljen som skal kjempe for å få til ting, har noe grunnleggende negativt i seg.

Det er ikke store nyanseforskjellen, tilsynelatende, å skulle gå fra å kjempe mot kreft, til å fokusere på "frisk" og kjempe i den retningen. Men jeg tror forskjellen kan ha uendelig mye å si.

Det samme gjelder slanking og kosthold. Hvis noe kan tolkes som et offer, at jeg feks må ofre min daglige snickers, da vil den naturlige måten være å kjempe mot min daglige snickers. At jeg må ofre den for å komme meg til målet. Hvis det er fokuset tror jeg fort at man lader mye negativitet inn i det å la være å spise den forbannade snickersen Men hvis jeg gjør den samme objektive handlingen, jeg lar være å spise en daglig snickers, samtidig som tankene har en helt annen retning, så tror jeg det er en mye mer riktig vei å gå. Som tidligere sjokoholiker har jeg i overgangen til nytt kosthold sagt ting til meg selv som; jeg velger å skeie ut med kaffe med fløte, sjokoladen er min venn, men bare en gang i uken. hehe, litt pinlig nesten... Men hvis jeg har følt at på en måte knokene hvitner og nå må jeg trå til med viljestyrke, så har jeg tatt det som et tegn på at nå har jeg feil fokus.

Jeg tror altså at hvis man setter inn viljestyrken på tanker som gjør at man har det bra, viser kjærlighet og omsorg til seg selv, som noen sier, så er man på rett vei til å få ting til. Hvis man derimot setter inn viljestyrker mot noe, og kjemper og biter tennene sammen, da kjemper man samtidig mot kroppens naturlige "flow" og sjansen for å sprekke blir desto større. Dessuten er det den beste ting i verden å greie å fokusere på å ha det bra, ingenting er vel bedre enn å ha det bra? Sånnsett er kanskje det, det eneste vi trenger å fokusere på, og så kommer resten av seg selv? For min del tyder mer og mer på akkurat det