[sirimor]

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av dette. Og min erfaring er at lavkarbo/ketose demper overspisingen min, og har på lang sikt hjulpet meg på veien til å få et mer normalt forhold til mat. Blodsukkersvingningene gjorde det umulig for meg å bryte det mønsteret.
Jeg tenker fortsatt mye på mat og bruker det fortsatt som trøst når livet er vanskelig, men nå med lovlig mat/snop. Da går jeg ikke så til de grader i kjellern mentalt som jeg gjorde før, og det er lettere å komme ut av det igjen. Så vekta er forholdsvis stabil.
Jeg vet at jeg har fortsatt mye igjen på å bli "normal" oppi hodet. Føler vel at jeg fortsatt famler litt i blinde på akkurat det, å bli helt fri. Men jeg er evig takknemlig for at jeg oppdaget lavkarbo. Uten lavkarbokosthold hadde jeg vært bælfeit og meget deprimert. Så litt spiseforstyrret er jeg nok ennå