[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er i utgangspunktet enig, men fikk samtidig litt vibber av "fete har seg selv å takke, vil de virkelig slanke seg, klarer de det". Og det stemmer vel i noen/mange tilfeller, men det er ikke alltid kun vilje det kommer an på heller. Men nå beveger jeg meg litt i grenseland med tanke på spiseforstyrrelser og sånt. Jeg led av overspising før jeg ble vektoperert og ble veldig lei meg av endel uttalelser fra folk som aldri hadde slitt med virkelig overvekt, og de var ofte av typen "vil du det hardt nok så klarer du det". Jeg har aldri villet være overvektig.

Jeg kan signere på den Iset. Jeg har et noe forstyrret forhold til mat og har drevet med overspising i mange år, med det resultat at vekta har rast oppover. Jeg stappa i meg mat til jeg nesten kasta opp for trøst eller for straff gjerne mens tårene rant. Jeg ble aldri tatt på alvor av helsepersonell og fikk også endel kommentarer på at "det bare er å ta seg sammen". Gudene skal vite jeg prøvde, om igjen og om igjen - å ta meg sammen altså.

Jeg havnet tilslutt hos en psykolog som tok meg på alvor og som sa at dersom jeg hadde spist på den måten og kasta opp etterpå ville jeg fått diagnosen bulimi og fått all mulig hjelp. Han sa at det er alt for mye fokus på at det bare finnes et par spiseforstyrrelser, men at de aller fleste som sliter med overvekt har problemer med psyken, dvs har en spiseforstyrrelse men ikke navngitt i litteraturen nødvendigvis, og kan trenge hjelp for å komme på rett spor.

De færreste "velger" vel å være overvektig og selvfølgelig har man seg selv å takke dersom man er overvektig og det er jo bare å spise riktig og trene nok. Det er det enkle svaret og det er det vi må gjøre for å bli normalvektige, men for de aller fleste av oss er det også et problem med psyken (av ulike grunner) og vi trenger hjelp med å få den mentale helsen på plass ellers vil vi havne tilbake i gamle vaner for å trøste eller straffe oss.

Dessverre er det alt for lite fokus på det mentale i forhold til vektproblemer både i norsk helsevesen og ikke minst her inne på forumet. Har du ikke den mentale biten i orden og da tenker jeg ikke bare på motivasjon for å legge om kostholdet, vil det alltid være en kamp. Har man det ikke bra med seg selv vil man få problemer med å lykkes enten det nå gjelder kosthold eller karriere. Da kan man "ville" så mye man bare orker, målet blir vanskelig å nå. OG når man da stadig vekk får kommentarer på at man ikke vil nok eller bare må ta seg sammen så dytter det en bare lengre og lengre fra målet.