[Lillemy71]

Flott tråd, det er et vikig tema som blir tatt opp her

Mange starter nok en "slankekur" først og fremst for å gå ned i vekt. Men innerst inne vet jo alle at vekt og helse henger sammen, og dermed er jo ønsket om en vektreduksjon mer eller mindre et bevisst ønske om å bli sunnere.

De siste årene har det blitt mer og mer fokus på at man ikke skal gå på "slankekur" men tenke endring i livsstil uansett hvilken filosofi man velger å følge. For noen er dette viktig fra dag en for andre blir de en ren kur som de hopper av når idealvekta er nådd, ofte med en påfølgende vektoppgang. For mange så tror jeg at de gode holdningene og endring i livsstil kommer sigende etterhvert som man ser alle de positive effektene med et endret kosthold man er tilfreds med.

Dessverre er det fremdeles er det et alt for lite fokus på psyken i det hele. Mye overvekt "ligger i hodet" om man kan si det sånn. For mange vil det være umulig å få bukt med overvekt uansett hvilke opplegg man følger, for tenkemåten er feil og man faller tilbake i gamle (u)vaner. Når man skal gå ned i vekt og bli sunner MÅ man få kontroll på psyken/tankegangen sin. Dette er, som sagt, ennå litt for lite fokus på både blant de som slanker seg men ikke minst blant helsepersonell som burde vite bedre. Det er blitt noe bedre de siste årene, men fremdeles hører man at "det er jo bare å spise sunnere og trene mer, så blir man så sunn og frisk at" - joda i bunn og grunn er det så enkelt men det hjelper ikke når man faller tilbake i gamle vaner for hodet ikke er med.

Dette forumet har vært gull for en lavkarber, men jeg reagerer på at det er så mange bedrevitere og "eksperter" her inne som vet akkurat hva som er riktig og kun det de forteller stemmer. Det er til tide litt lite respekt for at det finnes utallige filosofier og at alle reagerer forskjellig på ulik mat/matkombinasjoner. Ser ofte at det er en del av seniormedlemmene som er veldig belærende om hva som er rett og galt i stedet for å bare dele sine erfaringer. Jeg regner med at mange av dere også har vært igjennom fasen der det handler om å finne erstatninger for sine gamle matvaner (som f.eks å finne sukkererstatninger) fremfor å finne en ny livvstil. Men det tar tid å legge om, det er ikke bare maten som skal endres men tenkemåten - og det tar tid. Så ha litt overbærenhet med de som er nye i lavkarboverden og i deres øyne stiller teite spørsmål. Selv pleier jeg allid å se hvor lenge de har holdt på og prøver å dele mine erfaringer fremfor å komme med "fasitsvar".

Trådstarter har tatt opp et viktig tema som man nok bør fokusere på, men jeg tror nok at for mange kommer det etterhvert. Selv har jeg holdt på i ca et halvt år og først nå har jeg begynt å tenke litt mindre på godiserstatning og litt mer på sunt, normalt kosthold. Jeg er ennå ikke klar ennå til å gi slipp på sjokkis (lager selv med stevia) og kake av og til, men det vet jeg heller ikke om jeg noen gang kommer til å bli. Tankegangen/psyken tar tid å snu og kanskje må jeg jobbe med det resten av livet. Det eneste jeg omsider har klart å bestemme meg for er at jeg skal ALDRI opp i vekt igjen - aldri.