[raskall]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Det kan man i en overgang få i seg ved hjelp av piller og kapsler.

JEG klarer ikke ensidig kost i f.eks. 6 mndr (eller mer) men det er beundringsverdig at noen klarer det, hvis de sliter med stor overvekt.
Det er kanskje lettere for en del å fokusere på mer variert mat etter at man er kvitt den verste overvekta.
Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte seibiff i et par mndr nå, uten tilbehør (for å ta akkurat det eksemplet), så jeg kunne komme ned i tilnærmet ikke-skadelig overvekt, siden jeg har blitt syk pga overvekt.

Jeg har vært dødssyk av skadelig overvekt. 24. november 2009 veide jeg 171 kilo. Knær fungerte ikke, anklene fungerte overhodet ikke, jeg var sur og tverr og vurderte å ta livet av meg. Jeg begynte i stedet med et godt, variert lavkarbo-kosthold og gikk ned 10 kilo frem til 20. januar 2010. Da sjekket jeg inn på et rehabsenter for overvekt i 4 uker. Der mistet jeg 12 kilo til. Saldoen min nå, et halvår senere, er at jeg har gått ned 44 kilo, "blitt kvitt" diabetesen min, klarer å trene masse og livet har faktisk aldri vært bedre.

Da jeg hadde kommet ned i 155-160 kilo så orket jeg også å begynne å trene. Jeg begynte å gå med staver og sykle på ergometersykkel. Da begynte kiloene virkelig å rase av.

Min moral bak dette er at jeg har ikke gått noen vidunderkur. Jeg har ikke spist seibiff-dietter, kotelett-dietter. Jeg har ikke tatt ett eneste kosttilskudd. Jeg følges opp av legen og blodprøvene mine er perfekte. Blodtrykk er perfekt.

Og dette klarer jeg å fortsette med resten av livet. Det å endre livsstilen slik har vært veldig hardt. Men jeg har gjort det én eneste gang. Jeg trenger ikke å sette livet på vent mens jeg går ned mine 70-80 kilo for så å gjøre en ny livsstilsendring da for å holde vekta.

Det eneste skåret i gleden om dagen er at det ser ut til at jeg med min overvekt har gjort permanent skade på mitt høyre kne.