[Victory]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg lurer egentlig litt på hvor grensen går, jeg da. For hva som er ugreit for f.eks Carisma eller andre med lignende meninger.
Selv har jeg tre temmelig stygge arr i ansiktet, og et veldig stygt et på brystet, som rett og slett ser ut som et hull etter at en hudlege som skulle fjerne talgcyster/ateromer (mest sannsynlig forårsaket av hormonubalanser) opptrådde mer som en slakter enn noe annet. Jeg vet at de kan bli MYE penere og jevnere med laserkirurgi, og jeg kommer til å be legen min om en rekvisisjon for å få utført dette på et bedre sted til høsten. Jeg lever fint med arrene mine, og lar dem ikke hindre meg i noe, men jeg blir også litt trist av dem, ettersom jeg kunne ha unngått dem, hadde jeg kommet il en bedre lege, og ja, jeg har alltid hatt perfekt hud, og alltid vært kjempefornøyd med puppene mine, men på grunn av dette er det kommet et skår i det.
Jeg kommer til å gjøre det uanset, men jeg lurer virkelig på om det er noen der ute som synes jeg er et dårligere/svakere menneske fordi jeg vil gjøre det.
For det er en nyanse her; Det plager meg, det begrenser meg ikke, og så lenge muligheten er der, og det faktisk også kan gjøres på statens regning, så ja takk!

Om noen syns du er et dårlig menneske og forbilde som fikser opp noen arr, så versågod sier jeg! De tror jeg ikke man vil ha noe med og gjøre uansett. Jeg skal fikse arr på låret. Har et langt og bredt arr etter føflekk kreft...dette sprakk opp og er nå meget tydelig, akkurat under der de fleste skjørt slutter. Nei, det plager meg ikke spesielt i livskvaliteten, og JA såklart jeg er glad de fant det så tidlig at eneste jeg måtte gjennom var litt skjæring i beinet, men likevel..jeg syns ikke det er pent, og det er heller ikke gode minner som kommer tilbake når jeg ser på det.. Det viktigste er at det endte bra, men jeg vil også ha et fint resultat etter en slik trist opplevelse..Det skammer jeg meg ikke over og si heller!