[Victory]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

La oss snu litt på problemstillingen. La oss si du har en 17 år gammel datter som midt i verste hormonkaoset føler seg utnefor og sliter med å få venner og kjøreste. Nå i disse paradise hotell tider ser hun jo fort at løsningen for å bli populær er jo helt klart silikon! Så hun maser da... VIlle du spandert operasjonen? Det er jo for at hun skal bli godtatt, ikke sant? En fullgod løsning på problemet...Eller?

Jeg er takknemlig til mamma HVER dag for at hun hjalp med og finne sykehus, planlegge, og endelig da jeg ble 19 fikk brystreduksjon som de betalte for. Jeg husker fortsatt følelsen av og stå avkledd med tårene stømmende forann legen som skulle tegne på meg og finne ut hvor de skulle skjære. Han var da den første som så mine pupper!! Selv forran legen syns jeg det var flaut. Hvordan hadde livet mitt vært i dag om jeg ikke hadde gjort dette? Jo, da hadde jeg fortsatt gått rundt i store teltklær for og gjemme meg, flere bh'er oppa hverandre for og flate ut - ja, jeg husker jeg gikk med badadrakt under klærne! Det var et helvete... Trening?? Neitakk, VONDT! Dusje offentlig? Overhode ikke... Gutter? Ikke spesielt aktuelt... Ja, jeg har mistet litt følelse, jeg har arr og jeg vet ikke om jeg kan amme - men HVER dag er jeg glad for denne avgjørelsen. Hver eneste dag... Nå syns jeg nesten de har blitt for små, og skal ikke se bort fra jeg har lyst og løfte de en dag. Så fint at det er bare min avgjørelse og ta da.

Min bestefar på 87 år tok øyeklokk operasjon for noen år siden, var vel neppe for og sjekke damer på byen..samme har min tante gjort, og siden jeg er så heldig og bli født inn i denne familien, er det nok ikke umulig jeg må gjøre det samme en vakker dag.

Gjør hva du ønsker selv sier jeg bare...og føle seg vel er utrolig viktig!