Hmmmm. Jeg ønsker ikke å dytte fruktose opp i skyene og anbefale å bruke det "med god samvittighet" som Hallsteinsen sier. Man må være klar over at det er snakk om et raffinert, hvitt sukker, som jeg har framholdt i hele denne tråden. Men likevel synes jeg ikke at det bør stå uimotsagt denne svartmalingen av fruktose.
Sitat Kenn Hallsteinsen: Dette vil gjøre at mye fruktose i kosten vil øke mengden med VLDL kolesterol (very low-density lipoprotein kolesterol) og triglyserider i blodet, og det vil øke sjansen for oksidering av disse fettstoffene.
Ja, det er riktig at mye fruktose, på lik linje med andre enkle karbohydrater har disse effektene. Vær imidlertid da klar over at studier som er gjort med fruktose er med et inntak på ca. 20 energiprosent av kaloriene, noe som ingen anbefaler. Altså en litt søkt problemstilling og konklusjon.
Sitat Hallsteinsen: Fruktose blir også foretrekt å fylle leverens glykogenlager (karbohydratlager), mens glukose blir foretrekt av muskelcellene. Dette er også en av grunnene til at fruktose har en så lav GI.
Ja, helt riktig. Men dette er bare biokjemi og et faktum, og kan vel ikke brukes som et motargument mot fruktose?
Sitat Hallsteinsen: Fruktose blir mer og mer brukt i matvarer i steden for vanlig sukker, og grunnen er at det er billigere.
Dette kan vel alle forbrukere skrive under på at er feil...
Sitat Hallsteinsen: Fruktose blir blant annet brukt i
Pepsi Cola, Coka Cola og andre sukkerinnholdende drikker.
Dette er feil. I Europa bruker vanlig sukker, mens i USA brukes noe som heter "high fructose corn syrup". Dette er en sirup med glukose og fruktose i ukjent blandingsforhold, men ofte er det bare litt over 50% fruktose. Sukker inneholder 50% fruktose og 50% glukose, ergo er brus kjøpt i Europa og USA temmelig likt, og IKKE laget av fruktose.
Sitat Hallsteinsen: Avslutningsvis kan jeg fortelle at det er mer slitsomt for kroppen å bruke fruktose som energi, enn å bruke glukose. Det er derfor at kostholdseksperter som Jan Kwasniewski og Udo’s Rasmus anbefaler å være forsiktig med inntak av frukt, som inneholder en del fruktose (fruktsukker).
Ja, kroppen må bruke mer energi på å håndtere fruktose enn glukose, det er derfor det har lavere GI. Akkurat som det er mer "slitsomt" for kroppen å håndtere fiberknekkebrød eller havregryn enn loff. Men er det et mål at kroppen ikke skal "slite"? Mange kostholdseksperter anbefaler å være forsiktig med frukt pga karbohydratmengden. Særlig om man skal inn i ketose, skal ned i vekt eller har diabetes. Dette anbefaler Fedon Lindberg også, som sier at man skal spise mye mer grønnsaker enn frukt, og at to frukt per dag er nok for de fleste.
Påstandene om urinsyre, "The Protein Power Lifeplan" og fruktosylering har jeg ingen kommentarer til, da jeg ikke kjenner til det. Men skulle gjerne hatt referanser for å lese om det.
Sitat dr. Fedon Lindberg, klippet fra www.fedon.no:
"Vi trenger verken sukker eller fruktose for å overleve, eller leve sunt. Men når man først går inn for å redusere den totale sukker- og karbohydratmengden i kosten, er det definitivt en fordel å anvende en liten mengde fruktose, framfor tilsvarende mengde sukker, av hensyn til både blodsukkerstigning og kaloribesparelse. Det er ikke dermed sagt at det er sunt å erstatte dagens enorme daglige forbruk av sukker på nesten 110gram sukker per nordmann med like mye fruktose. Følger man et lavglykemisk kosthold slik jeg har foreslått de siste årene, får man da bare 12 gram tilsatt fruktose daglig i gjennomsnitt, noe som har ingen negative helsekonsekvenser."
Dr. Fedon Lindbergs svar til bekymret pasient:
"Vi anbefaler bruk av fruktose som krydder og som en svært liten del av et karbohydratredusert og lavglykemisk kosthold. I gjennomsnitt vil våre anbefalinger føre til 12 gram tilsatt fruktose per dag, basert på totalt energiinntak på 2000 kalorier. Offisielle anbefalinger for sukker, sier at det ikke bør overstige 10% av energi, dvs. 50 gram daglig på 2000 kalorier. Da vil fruktose utgjøre 25 gram mot 12g som vi anbefaler. Det er ingen automatikk at blodfett (triglyserider) øker etter inntak av fruktose. Alle overflødige karbohydrater vil omdannes til fett (triglyserider). Riktig nok kan fruktose bare fylle glykogenlageret i leveren og ikke muskelglykogen, noe glukose kan gjøre. Imidlertid vil alle overflødige karbohydrater hos inaktive, overvektige pasienter kunne potensielt øke blod-triglyderider, det gjelder både glukose, fruktose, sukrose og stivelse. Vårt kosthold innebærer et karbohydratinntak på ca. 130 gram daglig, mot 300 gram offisielt anbefalt, basert på 2000 kalorier. Den glykemiske belastningen av en dag med vårt kostholdskonsept er 30, mot 135 av de offisielle anbefalinger. Konkulsjon: Vi anbefaler både mindre fruktose og mindre karbohydrat enn de offisielle anbefalinger. Jeg har ALDRI opplevd en av våre pasienter få økning av triglyserider, men nesten alle med høye triglyserider, får lavere verdier, som forventet. Et fruktose inntak på maksimalt 30-40 gram daglig enten via frukt eller tilsatt, vil ikke øke triglyseridene eller ha annen negativ effekt. Et stort og hyppig inntak av fruktose anbefaler vi ikke.