[Paris]

Opprinnelig lagt inn av Neri, her.

Logga meg inn for å skrive eit ganske så nøyaktig innlegg.

har det sånn eg og. Klarer det så fint ein periode, også sprekker eg Det er ufatteleg kjipt, for ein vil så gjerne. Har gått av og på lavkarbo nokon gonger no, og eg merker det kjem snikende når eg når ei viss vekt (den som eg er i no.) Mister matlyst, orker ikkje lage mat etc. I går sprakk eg
Men eg er så fast bestemt på å få til dette denne gangen. Orker ikkje mat, så "tvinger" i meg ein porsjon havregraut til frukost. koker opp nokon egg til å ete utover dagen og et ellers som resten av familien, kutter berre ut ris, poteter, pasta og brød. Det er nok ikkje optimalt, men har tru på at det hjelper meg over kneika uten at desse kiloane skal komme snikende på igjen.
Det er ikkje lett å være mor, kone, arbeidstaker, "hushjelp og kokk" og i tillegg ha energi til å legge om kosthald, sette seg inn i filosofiene, lage masse mat og trene.

Uff, dette vart jo berre om meg meg meg
Har ikkje så mange råd å komme med, men du er iallefall ikkje aleine om å ha det sånn

Innlegget ditt betyr meir enn du aner

Jeg er også mor, arbeidstaker, kone, husmor osv.... prøver å trene 2-3 gg i uken og da får jeg mer energi. ellers gir faktisk lavkarbo meg ikke nok energi...den suger energi utav kroppen min.

I dag var jeg og handlet inn til lavkarbo...jeg holdt på å spy av alt det fete. men håper det retter seg... for jeg VIL så gjerne