[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Utseende er det vi først legger merke til hos andre, og dermed andre legger merke til hos oss. Vi rangerer oss selv på den skalaen utfra tilbakemeldingene vi får fra andre, eller ikke får fra andre. Dersom man er trygg nok på seg selv som person betyr ikke disse tilbakemeldingene stort, men om man ikke er trygg på seg selv ønsker man stadig bekreftelse på at man duger, at man passer inn, at man er attraktiv. Føler man at man ikke får det, gjør man drastiske endringer for å få det; eksempelvis å legge inn silikon. Fordi media har fortalt oss at det er sånn vi blir attraktive.

Nå må du forholde deg til realiteten og ikke gulpe opp "BIG IS BEAUTIFUL"-propaganda. Som nevnt i et tidligere svar er det ikke media som forteller oss hva som er attraktivt, det er millioner av år med evolusjon. De aller, aller fleste menn synes den typiske modellkroppen er horribel og mange kilo undervektig, det er faktisk bare damer som tror noen mener de skal se sånn ut..

Uansett er ikke du personen til å bedømme hvor grensa går. Tradisjonelle muslimer (for å ta et eksempel) ser antageligvis på deg som lavere enn søppel fordi du bruker sminke, farger håret eller bruker klær som fremhever dine attraktive sider.

Når alt kommer til alt er det ingen forskjell på å ta på seg sminke hver dag og legge inn et implantat annet enn vrangtankene og fordommene som sitter i hodet på andre mennesker. Om jeg skulle sette fingeren på noen bestemt forskjell på implantater og sminke måtte det være at implantater faktisk brukes til å "rette opp" ting mens sminke brukes til å "pynte på" noe som strengt tatt er helt ok fra før.

Du snakker fullstendig imot deg selv. Du mener folk som tyr til kirurgi for å rette på noe de oppriktig har et problem med er overfladiske, samtidig som du mener folk som lar være å gjøre det de føler er rett for seg selv på grunnlag av andres meninger er overfladiske.

Jeg vil heller ha kontroll over meg og min kropp og finne mine egne grenser og verdier enn å leve et liv der jeg definerer meg selv utifra andres tanker.


P.S. syntes denne var litt morsom:

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har levd med å se annerledes ut i snart 30 år, så jeg gir jamnt flass i hva folk mener om utseendet mitt. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg fikk det mye bedre både i forhold til meg selv og i forhold til andre da jeg begynte å jobbe med utfordringene i stedet for mot de! Og det skulle jeg ønske flere kunne også.... Forøvrig er jeg på lavkarbo for å få bukt med en sykdom. Hvis det skulle resultere i at jeg forandrer meg utseendemsessig til å komme nærmere normen så får jeg heller ta det når det kommer, og håpe at jeg fortsatt klarer å beholde megselv framfor å bli en i mengden.

Beholde degselv..? Så etter 30 år med å "se annerledes" ut er løsningen din at du definerer degselv gjennom overvekten og sykdommen din, og er redd for å miste identiteten din når du (forhåpentligvis) blir frisk og kiloene raser av..? Da spør jeg, hvem er overfladisk her?