[EmilyB]

Samboeren min lever ikke lavkarbo, ikke egentlig, men spiser det jeg serverer. Han har alltid vært veldig støttende og har et prinsipp om at han alltid smaker på en middag en gang før han uttaler seg om han liker den eller ikke. Det er jeg som lager de fleste middager og da blir det lavkarbo.

Han gikk på kuren litt, men kuttet ut da han ikke følte det var noe for ham. Likevel ser jeg at mye av mine kostholdsvaner, i tillegg til middagen, begynner å inspirere ham og jeg ser at han ofte velger lavkarbo løsninger. De gangene han skal lage seg egen middag i en fei har han også begynt å komponere lavkarboretter. Nå spiser han særdeles lite godis, de høykarbotingene han ikke klarer seg uten er øl og potetgull på lørdagskvelden og brød i hverdagen.

Mitt kosthold har blitt en del av en livsstil som også innebærer at jeg trener mer enn før og generelt tenker mer på å velge sunt og bra, på alle vis. Jeg ser at det har smittet veldig over på venner også etter hvert som de har observert alle forandringene jeg har opplevd ( stor vektnedgang, bedre hud, mer overskudd osv) og det synes jeg er moro.

Jeg kjenner meg forøvrig igjen i det enkelte skriver om humør: samboeren min kommenterer stadig vekk at jeg aldri har vært så blid og så avbalansert som nå når jeg kjører lavkarbo og fast trening sammen.