[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Stemmer det Lillemy71 at det ikke står mengde fettinntak i boka.
Vi er jo forskjellige, og at enkelte gir råd om at man må spise visst mye fett blir egentlig litt feil, mener jeg.
For i boka står det at man skal spise når man er sulten og spise seg mett.


En ting man kan ha som "indikator" er at viss man blir fort sulten igjen etter et måltid, så kan det være at det er for lite fett i måltidet

Godt å få støtte fra en fornuftig, erfaren dame - Takk Gerd

Tror det viktigste for alle som skal begynne på lavkarbo - skaff litteraturen som ligger bak det opplegget du vil følge. Jeg leste både Atkins, Ketolyse, Spis deg slank og en del på nettet før jeg begynte. Det er viktig å forstå prinsippene med lavkarbo også heller bruke forumet her dersom man ikke finner svar i den etablerte litteraturen.

Jeg har inntrykk av at alt for mange som slanker seg enten det nå er med lavkarbo, grete rode eller andre ting er alt for opptatt av at dette er en kur og målet er raskest mulig vektnedgang. I steden for å fokusere på at dette er en livsstilendring som innebærer omlegging av bl.a kostholdet og dermed etablerte vaner slik at man får en kropp som fungerer på alle mulige måter, inkl. vekttap. Og ikke minst fokuset på at dette er for resten av livet.

Har også inntrykk av at mange på lavkarbo kun fokuserer på at nå kan de hive i seg nesten ubegrensa med fett og spesielt mettet fett, og at de bruker utrolig mye tid på å finne alle mulige erstatninger til sjokkis, chips, kaker, snop osv, osv. Jeg forstår det veldig godt for jeg har vært slik selv en periode og selvfølgelig har man behov for å kose seg innimellom, det er jo så inndokterinert i skallen på oss at vi spiser for å hygge oss. Vi skal spise sjokkis og chips når vi ser tv, vi skal ha kake når vi har bursdag, mat er blitt kos ikke en nødvendighet.

Jeg koser meg jeg og med brus, ostechips og sukkerfri sjokkis men har satt meg som mål at jeg skal ha litt to, maks to ganger i uka. Ellers skal jeg spise normal, sunn mat og ikke minst skal jeg (etter råd fra psykologen) slutte å fokusere på mat hele tiden. Det er ikke lett og spesielt ikke i begynnelsen, men det kommer seg.

Sånn da har jeg frest litt i fra meg, mest fordi at jeg ikke har lyst til å støvsuge og trene. Det er ikke vondt ment til noen, men tenk litt igjennom hvorfor du i det hele tatt begynner et "slankeopplegg". Er det for å bli tynn eller er det for å endre livet ditt??