[Photobscura]

Jeg vet også om ei som skrev her inne at hun stoppet seg selv hver gang hun holdt på å kjøpe en sjokolade eller tilsvarende, og spurte seg selv om hun virkelig hadde lyst på dette. Videre, dersom svaret var ja, hvorfor. Sjokoladeavhengighet kommer jo fra et sted, vel setter det i gang en del prosesser rent kjemisk, men det må ha vært noe der i utgangspunktet som gjorde at vi ønsket denne følelsen framfor noe annet.
Og Neelam, jeg har hatt sug som alle andre, altså . Jeg skalv meg som et aspeløv gjennom fjorten dagers sukkeravvenning, jeg måtte hele tiden minne meg selv om legens ord om diabetes for å komme meg gjennom det. Og jeg vet selv at jeg kan ikke kjøpe en sukkerfri eller mørk sjokolade og tro at jeg kan ta en liten bit og legge vekk resten til senere. Så da må jeg enten godta det, eller la vær.
Nå ser ikke jeg på det å kjøpe en skikkelig mørk sjokolade som en sprekk, og jeg gjør som jeg beskriver over her at noen andre nevnte at de gjorde, nemlig spør meg selv. Og jeg setter et skille mellom lyst og trang også.
De to sprekkene jeg har hatt, ut fra hvordan jeg definerer sprekker, var en bøtte Haagen daes som jeg tvang i meg etter et litt ublidt møte med kjærligheten, den andre sprekken var da jeg besøkte foreldrene mine, kom noe påseila hjem fra puben til et nesten tomt kjøleskap, og trykte i meg et stort stykks smörgåstårta. Begge delene hadde noe litt tvangsmessig over seg, det er hva jeg anser som sprekk .
Med det sagt, jeg har ikke hatt noen ''planlangte sprekker'' heller, men jeg reagerer veldig sterkt, da. Såpass at jeg blir syk av det. Kanskje jeg er litt heldig sånn sett? . Det holder liksom med den årlige glukosebelasntningen ...