[Photobscura]

Jeg tror jeg har hatt to sprekker, eller hva jeg skal kalle det i løpet av de snart fire årene som har gått siden jeg la om kostholdet. Og jeg er ganske sikker på at grunnen til det er at jeg ikke obsesser på maten jeg ikke har godt av, og grunnen til det igjen tror jeg er fordi jeg aldri har sagt til meg selv at noe er forbudt. Jeg prøver i størst grad å eliminere ord i all kommunikasjon jeg fører meg med selv som har et snev av straff eller skam i seg.
Så, enkelt sagt; jeg vet hvordan jeg reagerer på noe med raske karbohydrater i seg, så da lar jeg være å spise det. Det behøver ikke å være så vanskelig, det skal ikke måtte være en kamp.
Det skal heller være motsatt, og jeg tror overhodet ikke det handler om disiplin eller viljestyrke, men valg og bevisstgjøring. Jeg lar være å sprekke fordi jeg og kroppen min faktisk fortjener det å være sunn og føle behag i forbindelse med næringsinntak.