[christine76]

Heisann,

Håper jeg kan få være litt med dere her inne, selv om jeg for øyelikket slanker meg på "feil" måte i forhold til normen her.

Jeg er 34 år gammel og fra Bergen, og jeg har to små barn på 2 og 4 år. Jeg har vel vært overvektig siden jeg var 16, fikk bulimi da jeg var 20, og ble "bra" igjen ett år etter da jeg traff min mann. Siden det har jeg vel lidd litt av overspisning og total mangel på kontroll når det gjelder mat. To svangerskap har heller ikke akkurat bidratt til at jeg har gått ned i vekt, selv om jeg har gått litt opp og ned. I fjor klarte jeg det kunststykket å gå opp 18 kg på litt over et halvt år. Formen var elendig og da jeg i februar ikke klarte å svelge mat skikkelig og gastroskopi viste spiserørsbrokk og betennelse i spiserøret med antydning til arrdannelse så innså jeg at jeg faktisk ikke har noe valg og MÅ ned i vekt. I følge BMI-kalkulatorer hadde jeg hele 46 kg for mye ved begynnelsen av året, men jeg nekter å tro at det kan være sunt for meg å gå ned så mye. Gikk litt ned allerede fra januar da, så jeg veide 106,5 kg da jeg fant ut at noe måtte skje. Legen snakket om å sende meg på et 3 ukers kuropphold ett eller annet sted, men det hørtes ikke mye fristende ut.

Oppsøkte treningssenteret og meldte meg på Xtravaganza. Først 12 uker på pulverkur i ketose og så over på lavkarbo. Fant dette forumet fordi jeg allerede nå har begynt å få resten av familien over på lavkarbo, så det ikke skal bli et sjokk for dem og meg når jeg skal begynne på det. Er halvveis på kuren nå, og har gått ned 13 kg.

Har alltid drømt om at noen bare skulle kunne trylle meg slank og så skulle jeg sikkert klart å motivere meg for å holde meg der. På en måte så er det det jeg gjør nå. "Tryller" meg slank og så begynner det virkelige arbeidet med å finne en livsstil jeg kan ha resten av livet. Jeg ber ikke om at dere skal støtte metoden jeg har valgt hittil, men håper at jeg kan få være her med dere, for det er her jeg føler at jeg hører hjemme.