Opprinnelig lagt inn av sirimor, her.

Det har blitt en livsstil for meg også.
Fra å føle at jeg forsaket og savnet karbomaten ( pasta, kaker, brød, snop osv.), ønsker jeg ikke lenger å spise dette. Jeg kan, hvis jeg ikke har min type mat for hånden, men vil helst ikke. Det har tatt tid å komme dit, og kunne ikke tenke meg å snu tilbake til karbolivet.

Signert!

For meg tok det et års tid før det satt seg skikkelig. Men etterhvert som man ser resultater og virkelig får kjenne hvor godt kroppen har det med lavkarbo, så blir veien tilbake til gamle synder stadig lengre. Hvissom-dersom-atte-jeg-gud-forby skulle havne på karbo-kjøret igjen, så håper jeg noen tar den største boka de finner (telefonkatalogen?) og dunker litt vett inn i skallen på meg