[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Bulldog, her.

Jeg lurer på om det ikke hadde vært greit å trekke inn piggene litegrann?

Fibromyalgi, i likhet med ME, er jo diagnoser som settes når ingenting annet passer. Hvorfor er det ufint å påpeke det?

Kritikken i denne tråden retter seg vel strengt tatt mot legestanden, som i sin allvitende herlighet og arroganse fortsatt ikke har klart å finne ut hva som er årsaken til disse lidelsene, og dermed heller ikke noen effektiv behandling - ikke mot de som sliter med sykdom...

Eller er det noe jeg har oversett?

Takk, godt det er noen som ikke velger å tolke det jeg skriver på værst mulig måte!

Når det gjelder fibromyalgi har Bulldog helt rett. Kritikken er som jeg har sagt ørten ganger ikke rettet mot de som lider, men mot de som ikke klarer å hjelpe og i stede gir en.. jeg vet ikke.. "trøstediagnose"? Den har jo ingen vitenskapelig, praktisk verdi, da den ikke fører med seg noen forståelse for hva som er feil eller noen effektiv behandling.

Ang. dysleksi og disse der ble posten min noe avstumpet fordi jeg måtte løpe til bussen. Det jeg mente var heller ikke her at problemene ikke finnes!

Poenget mitt er ganske generelt, om man tar utgangspunkt i tiden da mine besteforeldre vokste opp var det en forsvinnende liten del av befolkningen som hadde disse problemene alle har nå. Det fantes overvektige mennesker, det fantes barn med ødeleggende lese-/skrive-/konsentrasjonsvansker, det fantes folk med kjemiske ubalanser som medførte depressjoner.

Men!

Den menneskelige fysiologen trenger 10-tusener av år på å forrandre seg til noen betydelig grad. Det vil si at vi biologisk sett er akkurat de samme dyrene nå som for 50, 100 eller 500 år siden. Alikevel har antallet barn med ADHD/ADD type diagnoser, dysleksi og dyskalkuli eksplodert, det samme har fedme, psykologiske problemer og lignende.

Og ikke kom og si at prosentandelen av barn som har ADHD (eller overvektige voksne, eller deprimerte) var den samme for 80 år siden. Det er respektløst ovenfor de få som faktisk har så store problemer at de virkelig må ha hjelp med problemene sine. For 50 eller 100 år siden var ikke overvekt en livsstilssykdom i Norge enda men alikevel var en viss prosent av befolkningen overvektig. Den samme andelen av befolkningen nå kan antaes å være de som faktisk har forbrenningssykdommer ol. da vi som sagt fortsatt er samme dyr.