[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Takk for innføringen og for at du la merke til min.. hva kalte du det? Jo, "ovenifraogned-holdning".

Jeg har faktisk lidd av alvorlige allergier og astma bronkitt fra før jeg var 2. Det har påvirket livskvaliteten min og i mine tidlige år nesten tatt livet av meg. Allergiene har også påvirket livskvaliteten veldig, da jeg elsker dyr. Takk og pris er astma og det meste av allergier historie nå, men til gjengjeld har jeg type 1 diabetes.

Du nevner dine "..ømme tær som taler..". Guess what? Om 20-30 år ligger jeg antagelig på sykehuset med nerveskader i beina som gjør at selv med morfinpumpa mi er smertene så intense at jeg tigger og ber jeg dem om å amputere.

I tillegg kommer nyreskader og blindhet, tap av følelse i fingrene, osv. og selvfølgelig et liv med 3-6 sprøyter og omtrent like mange vonde fingerstikk om dagen og en konstant overhengende fare for lavt blodsukker som alt for enkelt kan føre til en rask død.

Så takker så meget for din dype innsats inn i en kronikers liv! Jeg aner åpenbart ikke hva jeg snakker om, godt du fikk satt meg på rett spor, eh?

Tror fortsatt ikke du vet hva det vil si å faktisk ha levd med en skjult sykdom i 20-30 år eller mer. Vi som har slike sykdommer er rett og slett for slitne, motløse, oppgitte til å fortsette å piske legestanden. Fordi vi har gjort det i så mange år allerede. Daglig blir vi møtt av energiske "Jammen det er jo baaare å gjøre slik og slik....", klarer du å forstå hvor sinnsykt provoserende og ubehagelig det er? Man føler man blir uglesett og mistenkeligjort DeLuxe.
Sett i lys av et virkelig dagligliv med en kronisk sykdom er dine uttalelser unødvendige, bastante og eplekjekke.

Jeg synes selvsagt det er trist at du har diabetes, det at du nå har gått over til lavkarbo er jo knallbra i den sammenheng!