[Kanutten]

Sitat:

Long story short: for 50 år siden fantes ikke disse diagnosene men ved utgangen av 9 års grunnskole hadde alle en språkbeherskelse, hoderegningsevner, og et innpugget faktalager man knappest ser på høgskolenivå nå til dags.

Det stemmer nok ikke. Før i gamle dager ble det kalt MBD (minimal brain dysfunction/damage). Og det er gjort studier på MBD i allefall tilbake til 1940.

Sitat:

Hva er ADHD?

Historisk bilde av diagnose av hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD og symptomer, frem til i dag

Av Trond Løvdok,
webmaster og spesialpedagog.
Tidligere styremedlem i ADHD Norge

Man har observert og beskrevet personer med oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet og dårlig impulskontroll i lang tid. Shakespeare refererte til en ”oppmerksomhets sykdom” i en av hans karakterer i Kong Henry VIII. En senere beskrivelse av et hyperaktivt barn kan man lese i diktet ”Fidgety Phil” publisert av den tyske psykiateren Heinrich Hoffman på midten av 1800 tallet. Barley, Russell A., (1997) ADHD and the nature of self-control. A brief history of ADHD s.4

Allerede i 1902 beskrev G.F. Still (1902) en gruppe barn som var overaktive, hadde lærevansker, atferdsvansker og dårlig oppmerksomhet. Han kalte fenomenet ”moralsk defekt”, og oppdaget at det var mest vanlig blant gutter. Still antok at nevrobiologi; og peri- og postnatale komplikasjoner kunne være årsak til disse problemene hos barna. Dette fordi man fant dem i ressurssterke hjem. Fra Hovedoppgave i Psykologi, UiO, av Vik, Ingrid og Størksen, Ingunn (2000) Hyperkinesi hos voksne – en studie av innsatte i Oslo Kretsfengsel., s.7
Interessen for barn med lignende karakteristika synes å øke i Nord-Amerika under en epidemi med hjernehinnebetennelse i 1917 – 1918. Barn som overlevde denne infeksjonen synes å ha mange atferdsproblemer lignende til de som er inkludert i nåværende ADHD, Ebaugh(1923), Hohman (1922) og Stryker(1925). Denne epidemien og andre tilfellene er kjent for å ha oppstått fra fødselstrauma, hodeskader, giftskader, og infeksjoner, Barkley (1999). Dette førte til konseptet om et hjerne-skade barne-syndrom, Strauss & Lehtinen (1947) og ofte assosiert med mental retardasjon. Barley (1997) s.5

På 1930 ble begrepet MBD (Minimal Brain Damage) introdusert. Blant annet Straus (1942) antok at man kunne trekke en slutning av at atferd kunne knyttes til hjerneskade. Selv der skader på hjernen ikke kunne påvises. Man antok at grunnen til at skader ikke kunne påvises, måtte være at de nevrologiske instrumentene ennå ikke var gode nok. Den direkte slutningen fra atferd til hjerneskade ble sterkt kritisert blant annet av Birch(1964). Dette førte etter hvert til at begrepet ble endret til ”minimal hjernedysfunksjon”, altså fortsatt forkortelsen MBD ( Minimal Brain Dysfunction).