[plastbox]

Beklager at jeg nappet litt i de såre hårrøttene dine, Kitt. Det eneste personlige forholdet jeg har til fibromyalgi er at min mor har diagnosen, og hun har gjort en god damned VITENSKAP av å klage og syte. Ja, hun er ikke frisk, men hun er en av disse som etter mange år med selvmedlidenhet har gravd hullet sitt så dypt at det er nesten umulig å grave seg ut.

2 dager før hun kom hjem fra legen sin gråtende, full og med resept på nye, sterke smertestillende leste jeg tilfeldigvis om denne diagnosen i en 5-6 siders artikkel i Illustrert Vitenskap. Ok, ikke akkurat noen medisinsk journal, men artikkelen var full av direkte sitater fra alskens høyt aktede professorer og doktorer som mente det var utrolig feigt og tøvete av medisinske proffesjonelle å bruke en slik "sekkediagnose".

Jeg forstår at du føler deg truffet, at du "vil ha" diagnosen din med nummeret sitt og alt mulig, så du slipper å lure på om du rett og slett er gal. :P

Jeg tviler ikke på at du har vondt. Det ville vært ulogisk av meg, for ingen av oss tjener noe på det. Det jeg derimot virkelig har noe imot er diagnosen fibromyalgi, som selv medisinske profesjonelle sier rett ut at er en diagnose opprettet som et "samlebegrep", en merkelapp som kan brukes til å skrive resept på smertestillende når legen ikke lengre orker å høre pasienten sin klage på smerter legen ikke klarer å finne roten til.

Igjen, påstår ikke at du ikke har vondt, men for alt du vet har du en enzym-mangel, eller en eller annen obskur genetisk defekt, eller noe annet som faktisk kanskje kan behandles. Å slå seg til ro med en bedriten lege og en oppdiktet diagnose fordi begge er bedre enn ingenting dømmer deg til å aldri bli noe bedre enn du er akkurat nå.