[Madam-Mim]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?
Ja, i hverdagen går det greit. Savner fortsatt noen matvarer (har bare holdt på med lavkarbo i tre uker), men det går greit. I bursdager og sånt klarer jeg også å holde meg unna, men det er litt vanskeligere. Noen ganger savner jeg å slippe å tenke over hva jeg kan spise eller ikke utenfor hjemmet. Hjemme vet jeg jo hva som er i maten, men på restaurant etc. kan det være litt verre.

*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?
Litt av begge. Sier i fra ved behov, gir saklig info når jeg blir spurt, men har ingen behov for å rope det ut til alle og en hver.

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?
Jeg trekker fram helse og at jeg har gått ned i vekt. Folk har en tendens til å se vektnedgang som bevis på helse.

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?
Jeg kommer nok til å fortsette med et kosthold som er relativt lavkarbo i hverdagen, også etter jeg er ferdig med ketolyse. Men jeg ser for meg at det kan hende jeg har noen utskeielser innimellom.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?
Ja.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?
Vi lager maten fra bunnen nå. Og kommer til å spise både mer mat laget fra bunnen og mer grønnsaker resten av livet.

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?
Jeg sier at det viktigste for meg er god helse, men egentlig er en tilfredsstillende vekt viktigere.

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?
Litt av begge.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?
Aner ikke. Spørs på situasjonen.

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?
Jeg hadde bare sørget for at det var enklere å leve lavkarbo. Bedre utvalg, bedre oversikt etc. og bedre info ikke minst.

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?
Jeg er nok en av de som liker å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomat. Liker å føle at jeg lever et normalt liv, så jeg ikke tenker så mye på at jeg er på diett. En diett kan man jo bare gi opp, men et normalt liv er ikke noe man tenker så mye over, og dermed ikke gir opp.

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?
Gir info til de som spør. Trekker ofte inn eksemplet om min mor som har fått diabetes 2, og så lever helt uten medisiner fordi hun har lagt om kosten sin til lavkarbo.