[Solange]

Opprinnelig lagt inn av grotingeling, her.

WOW! Her var det aktivitet gitt , kjempekjekt - og jeg skal lese alle innleggene grundig så jeg er oppdatert på dere alle, men først og fremst; gratulere med nedgangen til Mokki

Selv har jeg en tilståelse å komme med; gikk på en skikkelig smell på torsdag, og da snakker vi sjokolade og ostepopp altså.....
To dager varte det - TO DAGER!!!!! og vekta viste i dag 91,5 kg - gjett hvem som er sint da???? Skal si jeg fikk så hørene flagret .
MEN, jeg tar mitt eget råd som jeg alltid gir til andre; ta med meg erfaringen fra denne sprekken, fokuser på dagene som kommer og ta en dag om gangen. Det som skjedde i kan jeg ikke endre, men jeg kan gjøre noe med dagen i dag og dagene som kommer. Så for 1 time siden inntok jeg min sjokoladefrokost (ED selvsagt), og skal nå ut og måkke oppkjørselen fri for snø.

Erfaringer jeg tar med meg fra denne sprekken er:
1 - Sjokolade og ostepop smaker ikke så godt som jeg innbilte meg
2 - Kvalm og stinn i magen
3 - Svimmel
4 - Hyperaktiv og deretter kjempesliten og søvning
5 - Deprimert
6 - Humørsyk

Det merkelige er at selv om smaken ikke svarte til forventningen, så fortsatte jeg å spise.
Og en skulle jo tro at jeg ville gi meg da jeg ble kvalm, men nei da - ventet bare til det gav seg før galskapen fortsatte.....
Det var rett og slett som en ute-av-kroppen opplevelse; jeg så hva jeg gjorde, men det var liksom ikke kontakt mellom kroppen og hodet hvis dere forstå hva jeg mener.

Men nå skal jeg altså ut og måke, så da regner jeg med at det blir dagens trim - det hjelper jo ikke å overdrive i den andre retningen heller.

AKKURAT sånn er det! Du beskriver det som skjer veldig godt....Jeg hadde jo den samme opplevelsen i forrige uke. Man blir kvalm og kjempedårlig, og nei, det smaker faktisk ikke så godt som man husket heller!!!!! Hvorfor i all verden fortsetter man da......jo, man VIL ha den gode gamle opplevelsen av "lykke" ved å spise ostepop og skjokolade.... Men heldigvis har ting forandret seg, før ga det meg en lykkefølelse, men ikke nå lenger! Tror hjernen er en trassig liten unge som ikke vil innse det.... Må stadig ha påminnelser før den lærer..... Sånn sett ser jeg på det som skjer som en forhåpentligvis terapeutisk funksjon, en eller annen gang må vel den sta lille hjernen min begripe at jeg har fått meg nye "lykkefaktorer" !!!!

Til trøst for deg, så har jeg kommet meg på hesten igjen og har gått ned denne uken, og det vet jeg du greier også