[BitTorres]

Opprinnelig lagt inn av Aggatuss, her.

Jeg trener mye og er ikke ute etter å slanke meg, men jeg har bestemt meg at jeg ønsker et kosthold med lite karbohydrater (bla. pga. mye hodepine) og startet på mandag. Jeg er ved Norges idrettshøgskole og vet hvordan jeg skal regne ut inntaket. I disse dager har jeg redusert karboinntaket fra 55-70 % til 11 %.

Dvs: 11 % karbo, 66 % fett og 23 % proteiner og 1, 5 l vann + 2 -3 kopper kaffe (Til sammen 1600-2000 kcal daglig, samme mengde som jeg har ligget på de siste årene)

Jeg er superførnøyd! Har ikke hatt hodepine, har fått gått på toalettet HVER dag (HURRA!! Før gikk det 2-3 dager mellom toalettbesøkene) og jeg er lett i kroppen. Vekta viser 2.1 kg nedgang (!) (Regner med det er mest vann som er forsvunnet, men favorittbuksa er løsere...). 2 kg er ikke noe "problem", selv om jeg ikke skal slanke meg. Har veid 64 kg de siste årene. I dag veide jeg 62 kg (170 høy, men ingen fare om jeg går ned til 60 kg, men ikke under det!)

MEN: Jeg er så slapp hele dagen, ala på samme måte som når jeg noen ganger har lavt blodsukker under en treningsøkt. Jeg trener vanligvis 6 til 9 timer hver uke (løp, styrke + langrenn (vinter)/sykling (ikke vinter)). Siden mandag har jeg kun klart 30 min på mølla i kun 9 km/t. Føles som jeg skal "besvime" hele tiden (ikke bare da jeg trente). Er på jobb nå, og har "uten-på-meg-selv opplevelse, skikkelig slapp!

1) Er dette noe som hører med i starten?
2) Hvis det kun er i starten, hvor lang tid ca. tar det før jeg orker å trene igjen?
3) Hvis det ikke er er vanlig, hva kan problemet være?
4) Siden jeg ikke skal slanke meg, kan jeg ha en "fråtsedag" i uka? (Altså spise - i "vanlige" porsjoner : pasta el pizza el poteter, et kakestykke, 1 sjokolade, litt potetgull) eller vil det sette meg "tilbake"?

Er så utrolig takknemlig for svar. Har lest mye inne på denne siden i to uker nå, + linker hit og dit, og Dahlquist, men klarer ikke (overser?) å finne svar på dette.

Hei. Dette er helt vanlig. En som trener merker det ofte hardere enn en ikke trenende. Jeg gikk over fra høykarbo til lavkarbo "over natta" fra ca 60 % til NULL karbo. Strikt kjør fra dag en. Jeg var 1.82 høy, veide 85 kg, og dette var litt for tungt for en som trener for halv og hel maraton (dog som mosjonist). Seks kilo ned på seks uker. Men det tok ca 4 uker før kroppen orket å ta i. Den første uken var det å løpe rett i "veggen" etter 25 minutter, det var som å gå tom på karbo. Helt og absolutt tømt. Men jeg visste at om kroppen ikke får en milliliter annet enn fett, så blir den tvungent til å lære seg å brenne fett som bare "rakkern". Ca fire uker tok det før det "løsnet," og det skjedde også over natta, omtrent fra skikkelig slapp den ene dagen, og så fullt trøkk den neste. Etter 2 mnd følte jeg at jeg var i like bra form som før, og etter 3 mnd var jeg i langt bedre form enn noensinne før. Løpeturer på 4 timer gikk egentlig lekende lett. Men jeg holder meg unna alt som heter karbo, maks 10 gram om dagen. Min fordeling i energi ligger på 85 % fett, 15 protein. Karboinntaket er så lite at det utgjør under 1 prosent. Jeg har brukt ca 4 mnd på å trene opp kroppen til å kjøre på så mye fett, jeg startet på rundt 65-70 %, og har hele tiden økt inntaket. Noen ganger for mye og raskt, og det her medført noen kvelder med kvalme, men jeg holdt ut da.
Altså, helt vanlig sånn som du har det.
Jeg hadde i tillegg store smerter i lårene og armene, tåkesyn, hukommelsessvikt, hodepine, slapp-ut-av-en-annen-verden syndrom, hetetokter og hjerteklapp. Ca 10 dager, før alt var over. Det var som å komme ut av en tunnel. Denne tiden trente jeg ikke, det ville ikke vært mulig engang.
Fråtsing vil jeg fraråde, da det bremser effekten, da kroppen skal lære seg å brenne fett. Om du går på strikt LCHF, med svært lite karbo, vil den bli en tanke insulinresistent. Dette er ikke skadelig, og er en sikkerhetsventil, slik at hjernen og nyrene skal få glukose. Denne tilstanden vil går over igjen, om du begynner å gå på vanlig kost med mer karbohydrater.
Jeg tror at 11 prosent karbo i kosten ikke vil medføre en slik tilstand, iallefall ikke merkbar.