[BitTorres]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg antar dette var en reaksjon på svaret mitt på et svar du skrev i en ketolysetråd.
Men, altså. Hallo! For det om du ikke synes grønnsaker smaker noe godt, så er ikke det ensbetydende med at alle at alle andre mener det samme. Salat kan jeg i grunn spare meg for, kjeeedelig, men jeg elsker brokkoli, tomater, paprika, løk, aubergine, sqash, purre, litt belgefrutk etc. Og jeg som har problemer med å få i meg mat i utgangspunktet sliter med å skulle kutte ut alle disse matvarene, for selv om jeg i bunn og grunn ser på mat som næring, så skal det jo også smake godt!
For en tid tilbake satte jeg i gang en liten farsott her som jeg kalte Fettfestivalen, med minst åtti prosent fett, og nærmere null karbo. Det funka fint det, jeg gikk ikke noe mer ned i vekt, eller følte meg noe særlig bedre enn på 15-30 gr kh om dagen, som jeg til vanlig ligger på, men jeg ble åååå såååå matlei. Egg, bacon, koteletter, kjøtt dagen lang. Og misforstå meg rett, jeg elsker !! kjøtt, og fett! Men etter en stund begynte maten å vokse i munnen på meg, og jeg ramla ut på sultevogna, sakte men sikkert.
Folk må finne sin egen vei, det verste jeg vet er folk som skal prakke sin filosofi på meg, fordi de føler at de har funnet den ultimate nøkkelen. Om det var sånn at akkurat det samme fungerte på hver eneste en av oss, så hadde jo i prinsippet Statens ernæringsråd liksom knekt den berømte koden! Ja til mangfold!

Mmm. Jeg skjønner..Men matlei..kanskje det er den vestlige kulturen som har ødelagt vårt syn på ernæring. Jeg tenker på Helge Ingstads opplevelser I Alaska. Fisk til morgen, middag og kvelds. Fastlands eskimoer hadde jo et annet kosthold, men jeg mener...om man ikke har annen mulighet enn fisk og sel...DA blir en matlei da. Jeg tror kanskje at de hadde et annet syn på foring enn det vi har. Ingen anorektiker eller overvektige blant dem. Masaiene lever jo også veldig LCHF, med liten variasjon. Jeg tror ingen har mer variasjon i verden enn den vi har, allikevel blir vi matlei?
Bortskjemt i forhold til dem kanskje? Medisterdeig, egg, bacon, flesk, fisk, hjerte, hjerne, nyre, lunger, lever, smør, cocosa, men alikevel blir vi lei av mat? Jeg følger ingen rutiner, når kroppen min sier jeg er sulten, putter jeg for i munnen, når jeg er mett stopper jeg. Kroppen min eier ingen klokke. Jeg vet hvordan det er å være matlei, gudbevares, derfor prøver jeg å forandre syn, jeg ser på det som noe kroppen trenger for å fungere, så tenker jeg så lite som mulig på det eller, og stoler på at den sier ifra når den trenger noe. Er jeg sulten så er jeg ikke lei mat heller, da gafler jeg i meg det som er fett nok. Da blir jeg ikke "sugen"på noe heller. Jeg måtte faktisk lære meg forskjellenn på ekte sult og "sugen" da jeg gikk over til LCHF.