[Kanutten]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?

Kjempelett både på jobb og hjemme! Lett uansett!

*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?

Jeg har misjonert såpass at jeg har fått meg en lavkarbokollega! Vi lavkarborerer sammen i lunsjen.

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?

Jeg nevner stort sett ALDRI slanking når jeg snakker om lavkarbo, for det er heller ikke intensjonen MIN. Jeg kjenner jo at kroppen trives mye bedre på lavkarbo og forteller derfor om de helsemessige gevinstene.

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?

Jeg vil følge det resten av livet. Det er blitt en måte å spise på; en livsstil, min diett.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?

Jepp! Jobber jo på et legesenter med mange leger og MÅ ha beviselig grunnlag for mine ytringer.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?

Nææ, drikker kanskje mer vin enn øl?? (Er ølhund jeg) Men jeg sørger for mer REN mat til de andre i familien også!

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?

For å tekkes familie/venner og andre MÅ jeg ha god helse for å ha overskudd! Men JEG er viktigst!

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?

Det finnes stort sett fristelser jeg kan tillate meg å nyte, men jeg ER flink til å si nei hvis det kreves.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?

Jeg ville ha syntes at det var flott!! Tenk å være så standhaftig!! DET står det respekt av!

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?

Jepp, lavkarbolunsj TO ganger om dagen!! Mat bare EN gang i løpet av en arbeidsdag på 8 timer er for lite. Og når det er travelt kan jeg få dårlig samvittighet når jeg sniker meg litt bort for å få i meg litt mat...

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?

Suksess hos meg er:
å slippe medisiner for både blodtrykk og ødemer.
å lage god mat av det jeg har til rådighet for så å erfare at ikke-lavkarbiser faktisk misunner meg maten! (dårlig gjort av meg å fryde meg da... vet det...)
å føle meg mer våken!
å faktisk ha fått en mye bedre oversikt og ikke minst innsikt i hva jeg spiser, hvor mye og hvorfor! I stedet for bare å "stappe i hullet".

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?

Jeg legger frem fakta, regnestykker, resultater av tester etc..
Noen bekjente påstod at jeg brukte MYE fett i maten, himla mye! Og fett er jo IKKE sunt! Påstod ho da..

Vi gjorde da det enkle kunststykket at vi veide all mat og alle ingredienser underveis mens vi lagde oss lunsj. Det viste seg da at den andre dama fikk faktisk i seg mye mer fett enn det jeg fikk. Det fettet ho spiste var skjult i brød, pålegg, smør etc. Mens jeg var bevisst på hvor mye fett jeg hadde i min mat. I tillegg hadde ho jo seff mye mer karber enn meg, og denne gangen færre proteiner.. Da var det ei dame som ble stum.