[BitTorres]

I går startet jeg opp med løping, for første gang siden 27 november ifjor. Forskjellige omstendigheter, med skader og dårlig tid, har gjort ting vanskelig. Men nå var det ingen nåde, jeg måtte til pers igjen. Gjennomførte 10 km på 56 minutter, og det var vel rolig nok, syntes jeg. Femhundre meter hjemmefra er det en liten bakke på ca 200 meter. Jeg tenkte jeg skulle legge inn en spurt oppover, det er alltid lurt med en liten maks på rolige turer.
Noe rart skjedde. Jeg løp ca 60 meter på 80 prosent av max, så plutselig giret kroppen om selv, og jeg var oppe i 90 %. 40 meter til, og en ny "automatisk omgiring" og jeg var oppe i 95. Etter noen meter til var det "kick down" og bena bare akselrerte og akselrerte. Hvem sier at ketoner bare passer for langdistanse?
Dette er en gammel teori. Opphavet til romanen Robinson Carusoe var en mann som ved et skipbrudd havnet på en "øde øy", og ble funnet 4 år senere. Han løp både lengre og mye raskere enn mannskapet som fant ham, uten et gram fett på kroppen. Han hadde overlevd ved å fange villgeit og fisk og å spise kokosnøtter. Det var han som fanget villgeiter til dem som "niste" på turen hjem, og det var da de oppdaget farten og utholdenheten hans.
Jeg tror at grunnen er enkel: Glukose molekylet er lite, fettsyrene er store. Glukose spaltes raskt og gir rask energi. Fettsyrene bruker lengre tid, men gir mer energi pr gram enn glukose. For å kompensere denne lengre tiden, vil kroppen (som er uendelig smart) lage flere fabrikker der fettet kan spaltes. Ergo får man plutselig enda raskere og mer ATP (muskelenergi) enn glukosen ga. I tillegg avgir denne spaltingen ketoner, som gir ENDA mer ATP enn fettet igjen. Dette er det forsket på i USA, og det er bevist at ketoner ga 25 % raskere energi enn noe annet kjent energistoff. Men mesteparten av ketonene går til hjernen, da det har førsterett på all energi. Lite av det brukes i musklene, derfor denne økningen av "energifabrikker" i muskelcellene.
Min opplevelse igår var at jeg ikke ble sliten av denne lille mila, men det var veldig uvant å bevege seg så lenge uten å hvile. Den opplevelsen er vanlig de første to - tre gangene, i og med at kroppen helst vil hvile, for å spare energi. Men etter at den har skjønt at det er utopi, går det over.
Trening i ketose har gitt meg et kick som aldri før. Det er en merkbare forsjell fra 40 gram karbo om dagen, til 10. Iallefall for meg