[agurken]

Opprinnelig lagt inn av Fedonisten, her.

Jeg har ikke endret bane, Cathrine. Men på en annen måte, så har jeg vel det. Det det handler om for meg er at jeg nok er i ferd med å bli "voksen", at jeg ikke gidder late som og lure meg selv lenger. Har innsett at jeg har en "godt utviklet spiseforstyrrelse" og føler nå at jeg tar tak i både den og i overvekten min. Det betyr at både legen min og terapeuten min (gruppeterapi - og spiseforstyrrelsen min skal jeg nå ha på timeplanen i større grad enn tidligere) er med på prosessen, og jeg har gitt kurslederen min tillatelse til å ta kontakt med terapeut/lege hvis hun blir bekymret for meg. Hun kommer selvfølgelig til å snakke med meg også da - men hun kan på en måte ikke ha det medisinske ansvaret for meg.

Når jeg skal begynne å innføre fast føde, så er det lavglykemisk mat som skal tilbake. Fedon is the man Og faktisk er det den fasen hvor jeg skal begynne å spise litt-etter-litt jeg gruer meg mest til. Har jo prøvd det før - men da med Eurodiet. Min erfaring er at Eurodiet og Easy Life ikke er så veldig forskjellig, men for meg så blir gruppetilhørigheten og langsiktig oppfølging den store forskjellen. Egentlig hadde det vært perfekt om Easy Life kom inn under en litt strengere kontroll - sånn at det var krav om legeerklæring, blodprøver osv. for å kunne starte, men det er nå min personlige mening.

Hvis du - eller noen andre som leser - nå syns dette ble litt i overkant personlig, så er det i hvert fall sånn det er. Jeg er ikke tilhenger av hurtigløsninger og pulver og piller - men jeg tror at for noen kan det være en måte å starte på. Men fortsettelsen må gjøres med mat. Sunn mat. Som kroppen vil ha - ikke hodet.

og lykke til Cathrine. Håper vi får til å støtte hverandre i prosessen, for det blir både gode og slitsomme dager.

- og selvfølgelig og lykke til til alle dere andre her inne også.

Synes det er flott at du kan være så personlig, Fedonisten, det er det ikke mange som tør. Bare det viser at du er sterk og er i gang med å takle din spiseforstyrrelse. Jeg har selv en søster som har slitt med det i maaaange år, så jeg vet hvor vanskelig det er!
Hva tenker du om kombinasjonen pulver og spiseforst.? Selv ble jeg veldig fokusert på mat den perioden jeg kun spiste pulver, og jeg husker jeg tenkte med meg selv at jeg er glad for at jeg ikke har en spiseforst. oppi alt dette. Tror det fort kunne sklidd ut i perioden etter pulveret, eller at jeg opplevde en real sprekk. Mener IKKE å demotivere deg med dette altså, det er bare ment som støtte. Vi er alle forskjellige. Og du har sikkert tenkt over dette selv. Ser også at du har oppfølging av terapeut og lege, det er bra
Nå som jeg har begynt å spise mat, er det en type lchf jeg har lagt meg på, og jeg fokuserer ikke lenger så mye på mat. Men jeg ble litt skremt av meg selv en periode, det må jeg jo si. Pass på at pulveret ikke ødelegger mer enn det gjør godt, og da tenker jeg på forholdet til mat. For det er vel det som er spiseforstyrrelsen..
Så lenge hodet henger med mentalt går det sikkert fint, og det er jo egentlig en del av easylife-opplegget. På mitt kurs har jeg imidlertid hatt en veldig dårlig kursleder, som jeg opplevde som mer demotiverende enn oppmuntrende. Og ikke særlig kunnskapsrik. Håper kurset ditt er tusen ganger bedre!!
Ønsker deg all mulig lykke til med dette, unner deg virkelig å bli kvitt den vonde sykdommen! Håper ikke jeg støter deg ved å skrive så direkte..

Til sist en liten oppmuntring til dere som akkurat har begynt: den første uka kan være et lite helvete, men det går over!! Når uke 2 begynner vil dere oppleve mer overskudd og kjenne at kroppen fungerer bra. Så hold ut