Tror jeg skal forsøke både å svare Kula og skremme deg litt samtidig, Photo.

Jeg hadde ikke sett den artikkelen. Det er veldig bra at de får opp øynene her på berget også.

Men at de norske forskerne ble sjokkert over resultatet, sier hvor lite de har satt seg inn i nøyaktig den samme forskningen som de selv utfører. Det har vært gjort drøssevis av lignende ekseperimenter med tilsvarende, og faktisk enda mer overbevisende resultater.

Den mest kjente rotteforskeren er kanskje Jean Mayer. Han eksperimenterte på Zucker-rotter over flere tiår. De har en genfeil som gjør at de legger på seg fett, nesten uansett hvor lite kalorier de får. Han fant ut at bare han sultet dem nok, klarte han å redusere vekten til under det som er vanlig for normale rotter, men de hadde fortsatt mer kroppsfett. Han rapporterte at "they still contain more fat than normal rats, but their muscles have melted away".

Et annet interessant eksperiment var Francis Benedicts forskning på en rase naturlig fete mus. Når disse ble sultet, mistet de 60 prosent av kroppsfettet før de døde av sult, men de hadde fortsatt fem ganger mer kroppsfett enn normale mus som fikk spise alt de orket.

M.R.C Greenwood forsket også på Zucker-rotter. Hun sammelignet både med vanlige rotter og Zucker-rotter som fikk spise det de ville. Resultatet var at de endte opp med 50% mindre muskelmasse enn genetisk tynne rotter, og 30% mindre enn tilsvarende Zucker-rotter uten kalorirestriksjon. Disse ofret med andre ord også gladelig muskler og indre organer for å danne og beskytte fettlagrene.

Når det er sagt, finnes det også mange eksperimenter på rotter (og faktisk også på mennesker) som viser at man lever lenger og holder seg friskere på en semi-sultdiett. Noen rotter lever nesten dobbelt så lenge når kaloriinntaket halvveres. Ettersom Photo ønsket å bli skremt, kan vi jo ta det en annen gang. Men kalorirestriksjon er ikke nødvendigvis negativt, og i hvert fall ikke ensbetydende med høykarbo/lavfett.

Resultatene spriker altså i alle retninger med forskjellige komposisjoner av næring (høyfett, lavfett, høy- og lavkarbo, og varierende andel av protein). Det eneste jeg ikke har funnet (og nå tror jeg at jeg snart har kommet til nest siste side på Internett eller noe sånt..) er noen som helst gevinst ved høykarbo. Ikke noe jeg har lest forklarer hvorfor det norske folk på død og liv skal spise 60% karbohydrater. I alle rotteforsøk kommer høykarbodietter dårligst ut, uansett hva.

Alt dette viser igjen bare hva vi har pratet om over. At vi reagerer forskjellig på forskjellig sammensetning av mat, og at det i hvert fall ikke er viljestyrken som avgjør hvem som blir overvektige og hvem som forblir tynne hele livet gjennom. Men det som er viktig å merke seg, er hvor essensielt det er å få i seg nok proteiner. Det er mange lavkarboretninger som kun dreier seg om fett. Det er vel og bra for de som forbrenner fett naturlig, men som disse studiene (og menneskestudier) viser, så vil enkelte heller kannibalisere muskelmassen enn å forbrenne fett. Den beste måten å kompensere for det, er å tilføre kroppen nok proteiner. For det er vel bedre å gå kontrollert ned i vekt enn å ende opp som en avmagret endomorf?