[frifuggel]

Hm... Mener selv at jeg ikke har så veldig mange restriksjoner, men det er kanskje fordi sjokolade og søtt ikke har vært mine største fristelser, er mer "salte greier" tilhenger.. Spiser litt bacon-svor

Poenget mitt var vel heller at jeg må holde meg unna brød, ris, poteter, etc. DE sukkergrammene, og kiloene, er det som har gitt meg en svimlende matchvekt (mindre svimlende nå, da, men stadig rimelig "imponerende not"). Spiser mye mer variert nå enn jeg gjorde som karbospiser, og sunnere, mener jeg. Og så er fokuset kanskje endret mht hva kos er, for meg? Og at jeg har erfaring nok til at jeg vet, at for meg, så er det ikke snakk om "litt", er ikke der enda, må ha enda mer å miste for ikke å gi opp om jeg går 2-3 kilo opp i vekt. Tenker jeg må ha "alt" å miste, sånn jeg er skrudd sammen, bare.

Synes selv at jeg råkoser meg med en bit mørk "sukkerfri-sjokolade", om jeg har det i hus, mens resten av gjengen gafler i seg kaker el.l. Savner dem ikke, føler meg ikke som et "offer for omstendighetene" og koser meg. Har sine soleklare fordeler å ikke være glad i kaker, se!

Føler ikke at jeg "forsaker" noe jeg lengter etter. Den største utfordringen er å spise anderledes enn de andre, stikke seg ut. Når jeg klarer det så greitt, så er det fordi jeg har så god støtte i de rundt meg, og det at jeg har "forbasket meg på" at jeg skal takle det å være "sær i matveien". Det å bli sett har vært en utfordring for meg, og jeg tror jeg har en styrke i det at jeg hever meg over det. På gode dager De andre dagene forbigår jeg i stillhet, og tar dem med i erfaringssekken.. Sprekker ikke, men merker at det å bli sett ikke alltid er noe jeg kan synes er ok, de dagene må jeg jobbe, men det går, og det stadig bedre..