[raskall]

Hei

Jeg er 38 år gammel. Har kone, 2 barn (1 eget og 1 inngiftet), pusekatt og nymfeparakitter.

Jeg er litt av en tungvekter. Jeg veier (dvs veide) 170,5 kilo og er 180 cm høy. Jeg har slanket meg masse tidligere. I 2001 gikk jeg ned 55 kilo på et halvt år og syklet birkebeinerrittet det samme året. Da spiste jeg tradisjonell norsk mat og trente 3-4 timer hver eneste dag. På sykkel og rulleskøyter. Så endret livssituasjonen seg og jeg kunne ikke trene like mye. Jeg gikk opp 60 kilo på halvannet år.

Så fikk jeg vite at jeg hadde diabetes og måtte ned i vekt for å kunne lage barn. La igjen opp til monstertrening og gikk ned 30 kilo. Kona ble gravid, jeg ble sympatigravid og gikk opp 40 kilo igjen. Og der har jeg blitt med svak stigning opp til 170,5 kilo på tirsdag denne uka. Så jeg har konkludert med at monstertrening ikke fungerer på sikt. Samtidig har jeg begynt på insulin fordi jeg ble syk av diabetes-pillene. Insulin-behandling og vekttap er ufattelig vanskelig. Uansett hva jeg har gjort så har vekta stått stille eller økt sakte.

På tirsdag denne uka bestemte jeg meg for å kutte ut karbohydrater. Jeg sluttet å spise brød, pasta, ris og poteter (og snop selvsagt) og begynte å spise mer "pålegg", salat og grønnsaker.

Jeg er sjokkert over resultatene. Jeg har nå kuttet helt ut måltidsinsulin og har nesten halvert mengden langtids-insulin. (måltids virker i 2 timer, langtids i 24 timer). Blodsukkeret har stabilisert seg på ca. 6,5 og svinger maksimalt 2 mmol i løpet av et døgn. Og det samtidig som jeg nesten har kuttet ut diabetes-medisiner helt. Slik det ser ut nå er jeg helt insulin-fri innen en uke.

Også kommer rosinen i pølsa da: på disse 5 dagene har jeg gått ned hele 2,5 kilo. Før lavkarbo-forsøket gikk vekta aldri under 170, så jeg tilskriver ikke dette såkalte "naturlige svinginger" heller. Dette er et direkte resultat av å ha kuttet ut karbohydrater.

Dette er jo helt utrolig. For å få råd kommer jeg til å være en aktiv lurker på forumene her og det kan hende jeg poster litt innimellom også. Kan jo hende jeg kan komme med noen råd etter hvert også.

Det jeg stusser litt på er hvorfor hverken sykehuset, legen eller såkalte kostholds- og diabetes-eksperter ikke har tipset meg om dette før. Jeg føler meg jo sinnsykt mye bedre også, så dette kan vel ikke være farlig på noe vis?