|
Sv: November-startere
Hei Stixiepix! Jo, vi må bli snillere med oss selv. For meg har kanskje overvekten handlet mer om beskyttelse, for jeg ha mange ganger tenkt med skrekkblandet fryd på meg som tynn igjen, og det paradoksale i det er at jeg blir engstelig. For hvor blir beskyttelsen av da? Da SER jo fok meg ...Sårbarheten min. Hvem jeg egentlig er under alle disse kiloene! Men er det så farlig, da? Egentlig? Alle vi som bærer på for mye er vakre på en eller annen måte. Kanskje øynene våre er vakre? Jeg har i hvert fall pene hender! Jeg tror kanskje at om jeg turte å vise hvem jeg er, hvor sårbar og usikker jeg er, så ville kiloene rase fortere. Jeg kjenner på motstanden hver dag, og gjør alt jeg kan for å slåss mot den. Det er vel derfor vektnedgangen går så sakte, kanskje ... |