[Lillebille]

Huff, stakkars sau. Det er ikke alltid bare bare å bo inne i de dype skoger..

Den samme venninnen hadde en lignende opplevelse i fjor sommer. Hun var på en av sine mange skogsturer, den gangen sammen med sin da 13 år gamle datter og hunden. Bilen ble parkert på en parkeringsplass ca. 3 km i luftlinje fra her vi bor.

De trasket av gårde på en skogssti langs en liten innsjø og nøt sommervarmen. Siden hunden er stor, rolig og snill og aldri går lenger unna enn noen få meter, tok hun sjansen på å la den gå løs.

Etter 2-3 kilometers vandring, mens de pratet om smått og stort, dreide stien litt vekk fra innsjøen og opp en liten helling i terrenget. En fin plass å slå seg ned for å spise og drikke litt. Det lille som var av vind var med dem. Det var kanskje derfor ikke engang hunden været det som snart skulle skje…

Idet de løftet blikket opp mot toppen av hellingen fikk de sitt livs syn, en sånn "once in a lifetime experience"! For der, ca 50-75 meter fra dem sto det en diger bjørn og stirret på dem!

Hunden ble raskt koblet, de snudde på hælen og løp det forteste de kunne tilbake til bilen med hjertet i halsen, uten så mye som å se seg tilbake en eneste gang. Siden har de ikke turt å gå tur i det området…