[AnneBer]

Jeg husker godt når jeg fikk diagnosen panikkangst for mange år siden, jeg var så lettet der jeg satt med en brosjyre i hånden som handlet om det jeg "var utsatt" for. Tenk at jeg ikke var alene om det

Senere skulle jeg ha ønsket meg mer konkret info, f.eks som at panikkangst som regel oppstår som en følge av sterke undertrykte følelser som ikke kommer til syne før man slapper av (det er derfor mange får det når de skal sove, eller som noen her i tråden beskriver som en etter-reaksjon etter en vanskelig eller stresset periode).

For meg har det hjulpet masse å øve meg på å ta alle følelser som de kommer (det høres lettere ut enn det er, men det er verdt å øve). Og å se på meg selv som i en slags krise når jeg får dårlige perioder, krise som det er noe å lære av og ikke bare noe jeg skal komme meg unna.

Jeg har også fått veldig god hjelp av akupunktur og kinesologi. Samt mat, jeg har ganske omfattende matintoleranse som nok har svekket meg både fysisk og psykisk.