[Fitnessbloggen]

1) Mange av dere ser ut til å glemme det enkle faktum at det ikke finnes en universell kostholdsfilosofi som fungerer for alle. Dette gjelder ikke bare kroppsvekten, men også sykdommer, levealder, m.m. I epidemiologiske undersøkelser har man et spesielt godt eksempel - og det er middelhavskostholdet. Mens man enkelte steder fungerer optimalt på dette (f.eks lav forekomst av hjertesykdom) ser man andre plasser at det motsatte er tilfelle. Dette er også eksemplifisert i flere av bøkene om metabolsk typebestemmelse

2) "Tren mer og spis mindre" er kanskje det viktigste enkeltstående rådet for å bedre helseprofil og kroppsvekt. Så kan man jo selvsagt spørre seg om det er forholdet mellom makronæringsstoffene som gjør deg feite - og eventuelt hindrer deg i å regulere sultfølelsen. Det vi vet om lavkarbo på generell basis er at det kan ha en positiv effekt på mengden fett i fettcellene, hdl-kolesterolet, følsomheten for insulin og kontrollen av glukose..

Dette er typiske effekter hos overvektige. Det er likevel ingen automatikk i at man går raskere ned i vekt av en lavkarbodiett. Min mening er at det viktigste er at man tilfører kroppen nok protein. Protein er mest mettende (demper sultfølelsen), reduserer tømmingen av magesekken, og bidrar til å bevare muskelproteinet (noe som opprettholder forbrenningen). Når det gjelder karbohydrater og fett, så er det slik at karbohydrater stimulerer til den største termiske effekten - og kan derfor være et motargument mot en lavkarbodiett.

Problemet med mange studier (også epidemiologiske) er at de baserer seg på kort varighet og en selvrapportering av matinntaket. Faktum er at studier av lengre varighet (over 6 måneder) viser liten forskjell på vektnedgang mellom lav- og høykarb.

For spesielt interesserte kan jeg anbefale følgende litteratur:

Foster GD, et al. A randomized trial of a low-carbohydrate diet for obesity N Engl J Med 2003

Manninen AH. Is a calory really a calorie? Metabolic advantage of low carbohydrate diets. J Int Soc Sports nutr. 2004

Stern L, et al. The effects of low-carbohydrate versus convential weight loss diets in severly obese adults: one-year follow-up of a randomized trial. Ann intern Med. 2004

Dansiger ML, et al. Comparison of the Atkins, Ornish, Weight watchers and Zone diets for weight loss and heart disease risk reduction: a randomized trial. JAMA 2005

I studier på energiforbruk ser man så lenge gruppene spiser samme mengde protein - så forbrenner man mer med høykarb enn lavkarb

Jeg vil i denne teksten adressere 2 poeng:
Det første er det paradokset at hvis jeg skriver noe negativt om lavkarbo, så kommer det en gjeng fra lavkarbo.no og sier at jeg ikke vet hva lavkarbo er til tross for at jeg har en mappe med mellom 50-100 studier om lavkarbo ift vektnedgang, i sammenligning med andre spisemønstre, men også i forhold til sykdom, og samtidig har lest flere bøker om dette - også de som omtaler lavkarbo med positivt fotegn). Skriver jeg derimot noe negativt om det dagens ernæringsmyndigheter anbefaler - ja, da fyrer ernæringsfysiologene seg opp!

Jeg er hverken fanatisk opptatt av det ene eller det andre - og slik mener jeg også andre bør være. Man må forstå at alle mennesker er ulike. På samme måte som at noen kan spise hva de vil og har en veldig tilpasningsdyktig forbrenning, så finnes det mennesker som har en forbrenning som dårlig reguleres ved for høyt inntak av energi. Jeg er enig i at majoriteten av befolkningen ville hatt godt av å redusere inntaket av karbohydrater, men nødvendigvis ikke til det nivå definisjonen "lavkarbo" faller under.

Det andre poenget er at man i alt for stor grad er fokusert på vektnedgang - og hvilken diett som hjelper deg mest effektivt ned i vekt. Man ser ut til å glemme hvor viktig muskler er for forbrenningen. Ikke bare øker det metabolismen, men det øker også forbrenningen av kroppsfett. Likevel virker det som det er størst fokus på å kunne gjøre minst mulig for å gå ned i vekt. "Jeg fikk så mye energi av å spise etter følgende filosofi" - likevel er personen latterlig lat, og forstår ikke at aktivitet har størst effekt på fordelingen av næring.

For meg virker det som at alt for mange er opptatt av å skylde på andre enn seg selv.

Fra lavkarbo.no @ forum:
"Når man klarer å bli tjukk av å spise spise to toast om dagen og jobbe åtte timer hver dag på lager, så er det noe annet som spiller inn"

"Jeg spiste frukt i mengder hver dag! Prompa og sto i ,men trodde helt oppriktig at frukt var livsviktig ! Har ikke spist det på 1 år nå og har det veldig bra."

- Flere plasser proklameres det for at et lavkarbokosthold er det optimale for alle, som at anekdotiske bevis på lavkarbo står sterkere enn andre enkeltstående bevis. Det er helt OK å ha funnet sin måte å spise på - men lavkarbo.no fremstår i flere diskusjoner som en sekt som prøver å sluke folk for egne meninger. Spør man hvordan man bør spise, får man i flere innlegg indikasjoner på at karbohydrater er usunt, at jo mindre jo bedre, at den eneste måten å gå ned i vekt på er å spise mindre karbohydrater osv.

Helt blottet er man for viktigheten av fysisk aktivitet - en helsemarkør langt sterkere enn fettprosent og kroppsvekt. Å komme bort i fra det faktum er i seg selv et alvorlig tegn på mangelfull kunnskap.

I utgangspunktet er det utrolig flott å ha en møteplass hvor likesinnede kan møtes for å dele erfaringer - men man bør ikke bastant anbefale alt som fungerer på seg selv til andre. På samme måte som at det finnes en lang rekke former for depresjon, så finnes det også mange årsaker og løsninger til overvekt. Ikke alle nøkler passer til alle nøkkelhull.

- Har også lagt ut dette svaret på bloggen Fitnessbloggen.no