Hm.. Ifølge min kursleder, så visste hun ikke noen tall på hvor mange som klarte seg over tid, etter kurset. Og da hun skulle sjekke det opp, så ble det sagt at det ble jobbet med å få frem et tall. Hvordan vet du da at det fungerer? Målet er livsstilsendring, og da er ett år veeeldig kort tid..
Med alle mulige forbehold, siden min kursleder er drillet på dette kurset, men mangler endel svar på spørsmål som blir stilt av (også andre 
) deltakere, så er jeg ganske sikker på at bortimot halvparten av deltagerne vil ha problemer med å opprettholde vekttapet ved hjelp av tallerkenmodellen. Har ingen beviser, men har sterke mistanker. De går bra ned med lavkalori og lavkarbo, men ingen er laget for å leve på slikt over tid. Og "testen" kommer når man går over på mat.
"Proffe" folk blir ellers proffe gjennom å lære, og det skal de ha, disse "unge damene", at de er lydhøre, og lærer, fordi de er nysgjerrige (og nye i gamet), akkurat gamle nok til å ikke svare bombastisk på alle spørsmål. Tror vi alle lærer mer på denne måten, enn ved foredrag uten muligheter til innspill som får folk til å tenke etter/tenke selv. Sånn sett synes jeg mine kursledere er topp!
Med en liten tilpasning, nærmere Fedon enn Drevon, så ville denne modellen vært, påstår jeg igjen, betydelig bedre for spesielt denne "magetunge" halvparten av deltagerne. Hvorfor? Jo, fordi disse deltagerne har en kroppsfasong som tyder på at de er insulinresistente (tykke midjer/store mager), og de vil slite voldsomt med å holde vekta nede med så mye karbohydrater. Spør de som har prøvd å leve etter Ernæringsrådets tallerkenmodell, eller Grete Roede, om hvor langt de gikk ned på karbene i brød, poter, ris og pasta. Mange kilo, sannsynligvis, og så gikk de opp igjen like fort, eller fortere, når de anså seg som "ferdig slanket". Resten av livet med kaloritelling? Nei, takk.
Fedon har gjort en kjempejobb, og lært mange å spise riktig. Riktig for dem. Fungerte på meg også, men det skulle mere til enn oppfølging fra Fedon-klinikken da resten av livet raknet. Tror det å jobbe med hodet er viktigere enn alt annet. Man kan ikke "gå på diett" resten av livet, man må finne ut hva man tåler og spise, og leve etter det, om man vil holde vekta, eller "bare" føle seg frisk. Om du ønsker å holde vekten sin lav (antar du er på EasyLife kurs for å slanke deg), og er en av de heldige som klarer å holde deg på denne lavere vekten resten av livet, bare ved å spise "vanlig" mat, så er du heldig. Veldig heldig. Husk at det slettes ikke er sånn for alle andre, bare!
Deltar nå for å lære meg treningsrutiner, trene sammen med andre, ha det sosialt og gøy. At jeg spiser etter en annen filosofi enn de andre deltakerne har lite med saken og gjøre. Dette handler om livsstilsendring, og tilogmed Life-kjeden vet at det går mange veier til Rom. Jeg har funnet min, og trives med det, og det gir resultater. Ikke så raskt som på pulver, men jeg går ned hver uke, har masse overskudd, en hud som er 100% bedre enn den var for to måneder siden, sover godt, våkner tidlig, er fysisk friskere enn på mange år og har det veldig bra. Treningen og det sosiale er ellers verdt hver eneste krone jeg legger inn i dette opplegget.