[Rin]

Opprinnelig lagt inn av jvb, her.

Jeg tror jeg lider av snill-gutt syndromet i tillegg, må bli flinkere til å kreve tror jeg

Det er jo helt naturlig å krympe litt når man sitter ovenfor noen som i egenskap av sin hvite frakk formidler beskjeden "Jeg vet mye mer om hvordan kroppen fungerer enn du gjør, jeg er en autoritet, og dersom vi er uenige vil min utdannelse og erfaring sammenlignet med din indikere at det er jeg som har rett, uansett hvor blind jeg er".

Men det er farlig å la noen andre diktere at du er frisk når du ikke er det. Her på forumet er det mye erfaring rundt det å ikke kunne "høre" kroppen sin angående sultfølelse, men det er ikke bare sulten man kan miste kontakt med om man nekter og ignorerer og anser som "normalt" over lengre tid... ikke en dommedagsprofeti altså, jeg mener bare å argumentere for å finne en lege som i det minste er anstendig nok til å høre på det du sier og forstå at det, om ikke annet, er såpass bekymringsverdig for deg at å få det undersøkt videre vil kunne være hjelpsomt.

Det hypokondri-begrepet ødelegger så mye for så mange! Hvorfor er det helt greit å "overreagere" på vegne av andre, men ikke seg selv? Det er jo ingen andre inni kroppen vår som kan si fra!