[Iset]

Kjenner jeg blir litt sånn ufrivillig provosert bare av tittelen på tråden. Men jeg vet jo at det ikke er vondt ment.
Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er tynn nå, men har vært sykelig overvektig i mange år, og jeg visste jo både hvordan jeg så ut, hvor farlig mye jeg veide og hva jeg skulle gjøre for å bli slank. Jeg prøvde og prøvde, men jeg klarte aldri holde kiloene borte. Jeg kunne gå ned 30 kg og rett opp 35 igjen etterpå. Nå måtte det operasjon til hos meg da. Hadde noen kommet til meg og sagt at de syntes jeg hadde lagt på meg endel, om det ikke var på tide å gå ned i vekt?, hadde jeg først blitt målløs, så hadde jeg lurt på om de var hjernedøde, og så hadde jeg blitt eitrende forbanna.

Jeg skjønner at familie og venner synes det er grusomt å se på når et menneske spiser seg sakte ihjel, men i nesten alle tilfeller vet personen om det selv, og det et er helvete å komme utav. Man kan selvsagt hinte frempå litt, snakke om vekten osv, men det man ALDRI bør gjøre er å komme med velmendende råd om trening og mat, for de fleste sykelig overvektige vet utmerket godt hva de skal spise og hvordan de skal trene. De bare klarer ikke å gjennomføre det, og da trenger de ikke folk rundt seg som skal lære dem det de allerede vet, og dermed tilføre enda mer dårlig samvittighet og skam. Det er det siste de trenger.