[Rottis]

Jeg har en idé om at jeg "alltid" har vært overvektig. Husker jeg sneik meg hjemmefra og kjøpte godteri på den lokale kiosken i smug. Jeg har vært korpsjente siden jeg var liten, og korpset har alltid "vunnet" over aktiviteter som håndball o.l. Og siden korpsets "treningssesong" er april-juni, så ble det ikke så alt for mye bevegelse på meg. Altså har jeg est ut jevnt og trutt siden dag 1.

Jeg har et minne om at vekta viste meg 60 kg en gang. Tipper jeg var 14-15 år. Jeg skulle jo aller helst ha veid 5-10 kg midre da. Nå kunne jeg godt tenkt meg å ha holdt meg på det vektnivået.

Et år på folkehøgskole var mitt siste skippertak. Da spiste jeg det som ble servert (brødmat til frokost, brødmat eller middagsrester til lunsj, udefinerbar middag og brødmat til kvelds. Sjokolade ellers, for å holde energien oppe), og jeg riktig rund i kantene. Jeg aner ikke hvor mye jeg gikk opp i vekt, jeg gikk stort sett i joggebukse hele det året.

Etter endt skoleår på fhs flyttet jeg inn hos samboern min. Jeg har vært opptatt av å lage mat fra bunnen av siden da. Antakelig mistet jeg noen kilo bare ved å slutte på fhs, men det var ikke før i løpet av den sommern at jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Vekta viste 84 kg fordelt på mine skarve 163 cm. Høsten førte med seg "sunnere" mat (magert kjøtt, grovbrød, osv). Vinteren og våren førte meg til Grete Roede. Jeg følte meg totalt malplassert der egentlig. Jeg var 20 og rykende ferst student, de andre damene som satt der snakket om sine voksne barn som var på min alder. Ikke gikk jeg ned noe særlig heller, og mye av maten smakte vann.

September førte meg til lavkarbo. Og det kjører jeg nå. Har ikke gått ned så mye enda, men jeg holder meg under 80 kg. Det er smak på maten og jeg blir mett. Om det tar meg fem år å gå ned de ca 20 kiloene jeg ønsker å gå ned, så får det være. Jeg trives med å være mett!