[Shooterr]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Jeg har også i utgangspunktet omtrent 30 kilo overvekt, så er i samme "sykdomsklasse" som han du beskriver - og jeg hadde også reagert utelukkende negativt på å at noen andre liksom skulle gjøre oppmerksom på størrelsen min og foreslå at jeg gjorde noe med det. Det er enormt viktig å komme til avgjørelsen selv, i ro og mak.

Men hva med å ta opp dette med kosthold på en måte som ikke fokuserer på vekten hans? Få inn i samtale hvordan en selv har opplevd mer energi etter kostomlegging, for eksempel, at det ikke er voldsomt vanskelige prinsipper involvert i omleggingen, at man orker mer, blir mindre syk, får finere hud, etc etc, alle de andre fine effektene av et godt kosthold... og så om man først har kommet på gli med dette kanskje nevne i en bisetning at kroppsvekt som en ren bonus også gjerne stabiliserer seg når man kutter ut brødet og potetene.

Det jeg prøver å si er vel at jeg tror det er bedre å så et frø av interesse for temaet kosthold, enn å komme med en sånn "du er syk og jeg vil at du skal bli frisk", uansett hvor velmenende det måtte være. Til sammenligning røyket jeg sikkert 30-40 om dagen i flere år, og det manglet ikke folk som ville informere meg om hvor mye bedre det ville være om jeg lot være med det... og da jeg en dag bestemte meg for å ikke røyke, var det ikke vanskelig, men beslutningen kom 100% innenfra.

Jeg er mann, og jeg er enig med denne. Vri samtalen inn på kosthold, og fortell entusiastisk om hvor mye bedre du føler deg etter at du startet på et lavkarbo-kosthold. Fortell litt om helsegevinstene og om hvor lett det er å gå ned i vekt med et slikt kosthold, osv. Henvend deg til både din bror og svigerinne, og avslutt med å si at hvis de er interessert kan du skrive ut noen brosjyrer/oppskrifter og lignende til dem. Du kan alltids snakke med din svigerinne på forhånd slik at det blir enklere å ta det opp, og slik at hun kommer med litt spørsmål underveis kanskje.