[Filakia]

Jeg synes det er en dårlig ide å skulle blande seg i andres saker sånn. Det fungerer bare ikke. Moren min kom med Herbalife pulverkur til meg for mange år siden, bestemoren min har påpekt at jeg er feit, og at jeg drikker brus (hun ser meg kun få ganger i året i familieselskaper, og jeg drikker sukkerfri brus...). Dette og andre "hint" eller velmenende råd har fungert. Jeg gikk ned en god del med Libra (litt GR-lignende) for noen år tilbake, men de kiloene og flere til har kommet på igjen.

Har lenge tenkt å komme i gang med lavkarbo, og startet opp for 3 år siden, men avbrøt det da jeg ble gravid, delvis fordi jeg ikke skulle være i ketose som gravid, og delvis fordi det var en rekke faktorer (svangerskapskvalme, uttalt trøtthet, men også andre ting) som gjorde at tanken på å legge om til f.eks. Lindberg-kosthold var for krevende der og da. Gikk kvalm i 4 mnd., og det siste som fristet da var egg & bacon, salater etc. Det eneste som fungerte var dessverre høykarbomat. Dessuten hører man jo alle advarsler mot å slanke seg som gravid. Gikk uansett svært lite opp i svangerskapet.

Også etter fødsel var fokuset og motivasjonen fraværende, selv om jeg selvsagt visste at jeg måtte gjøre noe. Og først i sommer, etter å ha fått livet på rett kjøl igjen etter samlivsbruddet, kom jeg i gang. Ikke fordi noen hadde kommet og gitt meg råd eller kritikk av vekt/kropp, men fordi jeg nå var klar for å gjøre det som trengtes for å ta tak i mitt kosthold, og gjøre alt som krevdes ifbm. en såpass drastisk kostholdsomlegging som det tross alt var snakk om.

Og hva du enn gjør, ikke bruk barna i en slik situasjon. Det er under pari å skulle alliere seg med barn for å få disse til å komme med små stikk til pappaen sin om overvekt og sunn mat.