Som en av dem som har vært i mål en stund, kan jeg gi en oppsummering av hva jeg har lært så langt. Jeg har vært fraværende såpass lenge at jeg tillater meg å skrive et laaaangt innlegg igjen. Dette er på mange måter mitt testamente. Mange vil være uenige, men jeg tviler på at noen faktasjekk kan motbevise det jeg sier - og dette står ikke i verken ketolyseboka eller i bedre uten brød

Jeg har ettterhvert endret litt oppfatning av lavkarbolivet. Så etter alt jeg har lest, og egne erfaringer – her er min oppsummering av lavkarbolivsstilen, og med noen tips til hvordan man kommer seg videre når det stopper opp. Jeg vet det første avsnittet er litt teknisk. Men jeg lover at resten er ikke det

En kjapp bakgrunn for hele konseptet (erfarne lavkarbere - hopp over dette avsnittet) - hva skjer egentlig når du kutter ned på karbohydratene? Lite karber fører til at du ikke får nok påfyll av blodsukker, så kroppen må gjøre om protein til glukose for å gjøre opp for mankoen. Et normalt menneske trenger i utgangspunktet ca 200 gram sukker per dag til hjernen, røde blodlegemer, celler i hjertet, nyrene osv. Signalet om å starte å konvertere protein til sukker kommer fra hormonet glukagon, som produseres og skilles ut fra bukspyttkjertelen. For at glukagonet skal kunne gjøre jobben, må også insulinnivået gå ned, hvilket det gjør når du kutter karbene. Et lavt insulinnivå og høyt glukagonnivå sender signal til fettcellene om å frigjøre fett. Du kan se på det som å åpne dørene til kroppens fettceller, slik at fettsyrene enkelt slipper ut. Kroppen forbrenner fett som energi. I ketose øker fettforbrenningen ytterligere fordi det trengs ekstra energi for å gjøre om proteinet til sukker, og fettcellene blir derfor nødt til å frigjøre stadig mer. Når fettcellene dumper fettet blir de mindre, og når fettcellene blir mindre, blir du mindre. Og du går ned i vekt. Og slik skal det jo fungere

Men det er en liten hake ved denne forklaringen. Og akkurat her er det mange som går seg bort, og som ikke skjønner hvorfor de gjør ”alt riktig”, men likevel ikke går ned i vekt.

Selv om lave insulinverdier og høye glukagonverdier åpner dørene til fettcellene, vil fettet bli frigjort KUN ved behov. Hvis du får all energien du har behov for gjennom kosten, trenger ikke kroppen energien fra fettet i fettcellene; på en lavkarbodiett forbrenner kroppen fett som energi, men den gir egentlig blaffen i hvor fettet kommer fra – det kan komme fra kosten, fra fettcellene, eller fra begge steder. Hvis du spiser nok fett til å dekke opp for alle kroppens behov, vil den ikke jakte på fettet i fettcellene, uansett hvor mye du begrenser karboinntaket. Og du går ikke ned i vekt. Så enkelt er det.

Men er da hele lavkarbokonseptet bortkastet? Er det lavkalori som teller likevel? På ingen måte. For det første er lavkarbo selve forutsetningen for å forbrenne eget fett ved at fettcellene åpnes og man kommer i såkalt fettforbrennningsmodus. For det andre reduseres sukkerbehovet til ca 130 gram når du er i ketose. Og for det tredje viser de fleste studier at man forbrenner ca 200-300 kalorier MER per dag på en lavkarbodiett enn på en balansert diett. Dette kalles gjerne ”det metabolske fortrinnet” ved lavkarbo. Men det er fortsatt bare snakk om noen hundre kalorier i forskjell gitt det samme kaloriinntaket.

Utallige (de fleste) studier viser at når personer starter med lavkarbo, reduserer de samtidig spontant på kaloriinntaket. Lavkarbomat er mettende, og de som følger lavkarbodietter blir raskere forsynt. De spiser ganske enkelt ikke like mange kalorier som før. For mye karbohydrater øker derimot både sulten og søtsuget. På et lavkarbokosthold regulerer kroppen dette mye bedre. I de fleste studier uten begrensning på hvor mye man kan spise så lenge det er lavkarbo, ender de fleste opp med 1500-1700 kalorier daglig. Ved dette nivået trenger de en god del av eget kroppsfett for å gjøre opp for differansen opp til 2400-2600 kalorier som er et vanlig dagsbehov for litt overvektige mennesker. Når kroppsfettet forbrennes, går man derfor raskt ned i vekt. Man kan oppnå (nesten) det samme ved å sulte seg på en Grethe Roede-diett, men ingen klarer å gå sulten og misfornøyd resten av livet.

Ok. Så hva skjer etter at man har levd lavkarbo en stund? Først så mister man gjerne noe vekt, som i seg selv reduserer energiforbruket. En mindre kropp har ikke behov for å forbrenne like mange kalorier som en stor kropp, så differansen mellom hva man spiser og hva man forbrenner krymper. Og dermed bremser vektnedgangen. For det andre begynner man gjerne å eksperimentere med dietten. Til å begynne med er man mer enn happy med å kunne spise masse egg og bacon, ekte smør osv. Man spiser til man er mett, og ferdig med det. Men litt etter litt skjer det noe mer. Vi spiser ikke bare for å bli mett, men også for nytelse og fornøyelse. Hvis alle bare spiste til de var mett, ville vi neppe hatt noen stor fedmeepidemi. Problemet er at folk flest feiltolker behovet for nytelse med sult, hvilket det egentlig ikke er.

Så man begynner å se seg om etter nye ting man kan spise. Litt snacks mellom måltidene. For nytelsens skyld. Matvarer som typisk passer som snacks på en lavkarbolivvstil er selleri, asparges, rotgrønnsaker, forskjellige salatvarianter og frukt – eller matvarer som har mye fett og kalorier, men lite karbohydrater. Den første gruppen har lite av både kalorier og karbo, men gir også begrenset nytelse for pengene, og er derfor ikke så veldig attraktive i lengden. Den andre gruppen er den som kan velte lasset. Smakskombinasjonen som virkelig trigger nytelse er høykarbo kombinert med høyfett - kaker, sjokolade og godteri, brød med godt pålegg osv. Men de fleste vet at dette ikke er bra, og så begynner man å lete etter lavkarbovarianter som kan gi den samme nytelsen. Veldig mange finner frem til spesielt et par ting som har lite karbo men mye kalorier: ost og nøtter. Jeg har selv ofte fyset på litt Jarlsberg eller Sveitserost mellom to salatblad og en stripe meierismør skjært med ostehøvel

Jarlsberg har jo tilnærmet null karber, så det må vel være ok? Problemet er at 100 gram Jarlsberg gir 350 kalorier. Så der var det ”metabolske fortrinnet” allerede spist opp. Eller hva med Cheddarost? Seks 25-grams skiver gir bare 2,5 gram karbohydrater. Knapt nok til et pling på karboradaren. Men det følger med omtrent 650 kalorier på kjøpet. Dvs omtrent en ¼ av dagsbehovet.

Nøtter? Etter at jeg kom over saltede og ristede mandler, har dette vært faste innslag i heimen. 6-7 gram karbohydrater per 100 gram, men med fradrag for fiber snakker vi bare om 3-4 gram karbo. 100 gram er ca 30-40 stk. Det går ned på høykant. Men det gir samtidig like mange kalorier som cheddarosten – 630 kalorier for å være nøyaktig. Blandede nøtter er ca 15 gram karbo per 100. Ikke allverdens det heller. En 200-grams pose på en lørdagskveld er fort gjort. Men du får også i deg ca 1100 kalorier ekstra.

Lavkarbo er en fantastisk, sunn livsstil, og en fabelaktig måte å redusere vekten. Men man kan ikke helt la være å følge med på kaloriene. Det er fort gjort å skli ut med de små nytelsene. Men forstå meg rett – nytelse er viktig. Man SKAL unne seg noe godt innimellom. Det gjelder bare å være bevisst på hva man spiser i hverdagen.

Lykke til videre