[arnakristin]

Hei,
Den største utfordringen ved omlegging til et lavkarbo kosthold er at samfunnet enn så lenge ikke er tilrettelagt for det. Ja, det er et herk at man ikke har tilgang til halv- og helfabrikat varer, men etter å ha lært en masse om hva som egentlig står på innholdsfortegnelsen så er det egentlig ikke vanskelig å holde seg unna. Som du har hørt fra flere så tar det ikke lengre tid, men det man trenger er et endret tankemønster ikke bare matvanene. Uansett hvilket kostholds endring du ender opp med så trengs det planlegging. …og jeg tror nok ungene dine i det lange løp vil sette pris på at du lærte dem et sundt kosthold fra barndommen av.
Tidsklemma, ja vel, men hva med å lage ferdig en ovnsrett på kvelden, klar for å settes i ovnen når du kommer hjem og mens den står i ovnen har man tid til å tilberede tilbehøret. Eller det aller beste hadde vært å involvere barna i matlaginga, fin opplæring samt at det er lettere å få de til å smake på noe de har lagd selv. Tar kanskje litt lengre tid der og da, men tenk på hvilke positive effekter dette har for fremtiden… når de blir litt eldre kan de jo få ansvar for middagslagingen hver sin dag i uka. Det hele koker ned til prioritering og planlegging, hva er viktig for deg og din familie og hvordan gjennomføre det.
Jeg brukte omtrent et halvt år på å ta avgjørelsen om å legge om til et ketogent kosthold, tida brukte jeg på å lese bøker, lese her på forumet samt en desperat jakt på et søtningsmiddel jeg kunne bruke i teen. Jeg var for eksempel absolutt ikke villig til å gi opp søtning i teen, brukte jo i utgangspunktet 3 ts sukker, og alt jeg hadde smakt av suketter hadde en ekkel bismak, men tilslutt fant jeg en akseptabel variant i Sverige, kan le av dette nå da jeg etter mye om og men har greid å kutte de ut helt. Så da sukettene og hodet var på plass var jeg klar for et ketogent kosthold og overgangen for meg var helt problemfri.

Til slutt vil jeg bare få sitere Vømmøl: ” det er itt’no som kjæm ta seg sjøl”

Lykke til!