[Jannicke]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg klarer ikke helt å se at livet er totalt mislykket om man ikke får barn. Kanskje det ikke er alle gener som bør bæres videre heller? Jeg tenker at siden jeg ikke kan få unger, så er antagelig arvematerialt mitt lite å samle på for kloden. En mening med alt liksom. Da ser jeg ikke hvorfor jeg skulle tvinge meg selv til å få det, å utsette et barn for verden slik den er i dag
Beklager, men jeg blir faktisk utrolig provosert av at det å få et barn blir det viktigste i livet. Sannsynligvis er jeg i utakt med 99% av verdens befolkning, men jeg nekter å bli stakkarsliggjort fordi jeg ikke kan eller vil få barn!

Når jeg skriver at hjertet mitt gråter for dem som ikke har lyktes ennå, betyr det IKKE at jeg gråter for alle barnløse.
Jeg gråter for de som er ufrivillig barnløse og som i tilegg har ett sterkt ønske om barn. De som prøver og prøver og prøver, men ikke får det til.

De som er ufrivillig barnløse, og synes det er greit, og ikke sliter med det, dem har det vel bra som de har det, og godt er det.

tror ikke så mange stakkarsliggjør deg forde, iallefall gjør IKKE jeg det. Du kan ikke få barn og synts tydeligvis det er greit nok, det er ikke det viktigste i livet ditt.
Kjempefint for deg.

Det å få barn er ikke det viktigste i livet for DEG, men for dem som føler at det er det, DEM gråter mitt hjerte for.

Om du er u utakt med 99% av verdens befolkning, so what?
DU må gjøre og mene hva som er rett for DEG.
Samtidig så må JEG som mener at det å få barn var det viktigste i livet MITT, få lov å ha ett hjerte som gråter for andre som har det like vondt som jeg!

Du er tydeligvis ike en av dem, om du har vert det har du tydeligvis greid å komme videre. Og det er flott.

Ikke noe er bedre enn at man har det godt i livet, med eller uten barn!!