[LenaBeatrice]

ååååå, jeg har "sprukket" mange ganger, særlig i starten og de første månedene.
Men jeg har gått ned likevel.
En sprekk er ingen katastrofe....

Kjære dere "storslankere", dere skal legge om livsstilen, og det er ikke bare lett.
Jeg hadde levd med et kosthold i 35 år da jeg startet med Atkins, og så skulle jeg "bare" forandre dette.....
Det er ikke bare enkelt, for det handler om nye vaner, nye tankemønstre, og det tar tid.
Ikke bare det, det er en utfordring å hele tiden måtte forholde seg til høykarbokostholdet som omgir oss over det hele, alt fra butikker til reklamer til familen, til venner, til selskaper med kaker og hvitt brød.
Tenk dere en narkoman på avrusing som hele tiden må vandre mellom hyller med dop i forkjellige varianter.
En narkoman har en nulltoleranse, kan ikke skeie ut eller sprekke litt innimellom.
Det hadde nesten vært enklere om det var sånn for oss slankere også, men problemet ligger i at vi ikke kan velge å unngå all den forbudte maten vi omgir oss med.
Dessuten blir denne maten prakket på oss av "velmenende" som synes at " det er da ikke så farlig med litt".

Nå tre og et halvt år etter start føler jeg ikke lenger at jeg trenger å tilegne meg en ny livsstil, for nå har jeg det!
Det gamle kostholdet er liksom ikke "meg" lenger, hvis dere skjønner?
Fristelsene frister ikke like mye, poteta er ikke like attraktiv......

Stå på dere :-)